juli 2011

Avslappende, men ogs litt stress.

Feriedagbok - 01.07.11

GUD, s deilig det er vre p hytta!

N sitter jeg og ser utover fjorden... Det er vann s langt yet kan se, og himmelen er s vakker. Jeg hrer mkene skrike utenfor. De har stilnet noe (Da vi grillet i stad var de helt krakilske! De samlet seg en gjeng, og sirklet rundt oss - i hp om at de skulle f nebbet sitt i ett godt stykke kjtt (evt et stykke godt kjtt :-p ).

Det er virkelig avslappende vre her... s fredfullt og vakkert.

Hodet mitt er likevel ikke s fredfullt, det styrer flt... En av de sm har vrt svrt tydelig for meg i kveld. Jeg la ikke s godt merke til de da foreldrene til kjresten min var her... De var der, men jeg hrte p en mte ikke s tydelig hva de sa. Jeg hrte mer summing, smbemerkninger.

Etter at de hadde gtt, satt kjresten min og jeg ute p terrassen og snakket. Vi kom inn p oppvekst og snt... Og temaet omsorgssvikt ble diskutert... At jeg hadde opplevd omsorgssvikt. Og jeg hrte henne s tydelig! En av de sm inni meg NEKTER innse at hun ble utsatt for det... Hun nekter godta at jeg har vrt ubeskyttet... At jeg har vrt mye redd.

Hvorfor vil hun ikke det? Jeg aksepterer det jo. Jeg tar jo helt fint p det. Jeg har ikke noen problemer med snakke om det. Allikevel er det en del inni meg som hyler med en gang flelsen av at jeg har blitt utsatt for omsorgssvikt kommer. Hun hater at det snakkes om, hun hater at andre bekrefter at hun har opplevd det hun har opplevd... og at det har vrt vondt. Hun blir helt fra seg nr andre bemerker at foreldrene hennes kanskje ikke fylte rollen som foreldre s altfor godt... At de handlet uansvarlig, og at de burde tatt mer ansvar for henne.

Hun nekter for at det er snn, fordi hun vil ikke at det skal vre fakta.

Hun ville mtte ta innover seg mye... Fle p en masse vonde flelser... Flelser hun har fortrengt.. Det ville vre smertefullt, derfor vil hun ikke. Derfor hyler hun.

Jeg fikk de vante rykningene i kroppen (noe jeg frst n, takket vre Lille Store Meg, har forsttt at kan vre ensbetydende med at "de sm" er tilstede), og hodet holdt p sprenge... Jeg kjente det kom... Jeg kjente at kreftene dro i meg. Vi orket ikke vre tilstede mer. Vi ville vekk herfra... Det ble for mye flelser... (Har forklart om "anfallene" jeg kan f i et tidligere innlegg, "Bra nok - for hvem?" HER). Jeg kjempet for bli vrende i denne verdenen... Og jeg klarte det. Rykningene gikk ikke over til de verste krampene, jeg var tilstede. Jeg klarte ta meg sammen.

<3 <3 <3

ThisISmeThen

ThisISmeThen

31, Oslo

Jente p 25 som er til utredning/behandling hos psykolog. "Jeg" bestr av flere deler som diskuterer, analyserer, hjelper og motarbeider hverandre. Bloggen bestr av fortid og ntid, fornuft og flelser, tanker og meninger, kamper og overgivelser og annet som faller meg inn.. I enkelte innlegg ber jeg dere huske p at det er skrevet med mine tanker og flelser, at det alltid er flere sider av en sak, men at dette er mine opplevelser. Dette er meg halvveis naken p min vei mot bli hel. "It's gonna be OK in the end, if it's not OK, it's not the end"

Kategorier

Arkiv

hits