juni 2011

Innleggsserie - "Karaktertrekk" 4. Er ndelse i sin selvkritikk

Karaktertrekkene jeg beskriver i denne serien er ikke et resultat av en vitenskapelig underskelse, men snarere en sammenfatning av uttalelser voksne barn av alkoholikere har kommet med om seg selv. Punktene er ingen fasit p karaktertrekk hos voksne barn av alkoholikere; hos noen kan de gjelde til en viss grad, hos andre kan det hende de ikke gjelder i det hele tatt! Punktene er listet opp for gjre det lettere for voksne barn av alkoholikere blant annet forst hvorfor de noen ganger reagerer p en mte de selv ikke skjnner.

Nr jeg lister opp punktene, vil jeg komme med sammenligninger til meg selv, jeg ber derfor om at dette leses med respekt - det er nemlig ikke lett innse at enkelte av disse punktene preger meg selv mer enn hva jeg har vrt klar over.

Referanse: "Voksne barn av alkoholikere" - Janet G. Woititz


4. Voksne barn av alkoholikere er ndelse i sin selvkritikk

"Hvis du ikke hadde vrt s umulig, hadde jeg ikke behvd drikke"

"Din utakknemlige lille drittunge"

"Du har aldri vrt glad i meg, derfor har jeg det s forferdelig"

Slike uttalelser er ikke uvanlig i et alkoholhjem... Alkoholen gjr jo noe med mamma og pappas personlighet. De kan prelle av seg slike bemerkninger til barna sine, stygge bemerkninger, som ikke har noen rot i virkeligheten.

Det finnes ingenting fornuftige ved disse uttalelsene, men dersom det blir sagt ofte nok og over en lang periode, begynner barnet til slutt tro p dem. Resultatet blir da at barnet tar kritikken innover seg, og fr en drlig selvflelse. Kanskje ender barnet med tro at familien ville hatt det bedre uten seg - at hadde det ikke vrt for han/henne, ville det ikke vrt problemer i familien.

Barnet flte seg aldri bra nok.

Denne flelsen stikker s dypt, grunnmuren er satt, og det voksne barnet vil fortsette ta kritikk innover seg - selv om kritiseringen tar slutt. Det blir en del av personligheten - en del av mten man ser seg selv p;

Hvis noe gr galt, er det din skyld. Du skulle gjort det annerledes - DA ville alt vrt bedre. Nr noe gr som det skal, er det ikke din fortjeneste. Det ville gtt slik uansett. Om det er helt tydelig at ren for noe positivt ligger hos deg, avfeier du det; "det var da ingenting" eller "dette kunne hvem som helst ha gjort".

Det at man er drlig p ta i mot positiv respons skyldes ikke beskjedenhet. Det skyldes rett og slett en forvrengning av virkeligheten. Man tviholder p det negative selvbildet, selv om en rekke ting burde tilsi noe annet, fordi det er det man kjenner - det er det som er det trygge...Det er det man er vant med.

" godta ros fordi du er dyktig vil si det samme som se p deg selv p en annen mte, det betyr igjen at du kanskje m dmme deg selv litt mildere - og kanskje vre litt mer anerkjennende og si:

"Jeg gjorde den tabben, men jeg er ingen tabbe"."

"Voksne barn av alkoholikere er ndelse i sin selvkritikk" - vi dmmer andre langt i fra s hardt som vi dmmer oss selv. Janet Wotitz henviser til en dame som uttaler no hun mener er typisk for denne gruppen "voksne barn": "Jeg gjr det samme hele tiden. Det er en av de sterkeste sidene av min personlighet. Jeg kritiserer alle mine handlinger, og det skyldes delvis at alt er sort eller hvitt. Det er enten bare galt eller bare riktig. Det finnes ingen mellomting. Det meste av det jeg ser hos meg selv er galt, selv om jeg intellektuelt fler det er riktig, men p det flelsesmessige planet klarer jeg det ikke".


Jeg kan vel med en gang si at negative bedmmelser av meg selv - CHECK. S absolutt... For meg fles det som om uansett hva jeg gjr, blir det aldri bra nok - fordi jeg aldri blir bra nok; har jeg gjort det reint, har jeg ikke gjort det reint nok. Har jeg trent, har jeg ikke trent lenge nok. Har jeg laget mat, er det ikke godt nok. Stiller jeg opp for venner, har jeg ikke stilt opp mye nok. Ja - det gjelder igrunn alt jeg foretar meg.

Svart/hvitt tenkningen kjenner jeg meg ogs dessverre s altfor mye igjen i. Den er slitsom. Dagen er enten FANTASTISK eller HELT J*****. I det siste har jeg hatt en del gr dager og det er s deilig(!), men det skal svrt lite til for snu det hele p hodet. En liten bemerkning kan delegge en ellers s super dag. Fasaden prver jeg s godt jeg kan opprettholde, dessverre for kjresten min holdes den ikke oppe her hjemme. Han fr oppleve de voldsomme humrsvingningene, og det kan ikke vre s altfor lett, stakkar. Det er godt vite at han tar det som et kompliment (selv om jeg ikke alltid tror det) - det er tross alt fordi jeg fler meg trygg sammen med han, jeg trenger ingen maske. Alle delene mine er enig om han er en person vi kan stole p.

Om jeg skal tenke tilbake, var det ikke snn at mamma og pappa rakket ned p meg med uttalelser om at jeg aldri var bra nok. Jeg veit for eksempel at de var veldig flinke til rose meg om jeg hadde gjort noe bra. Men jeg har dessverre kommet p en del som sikkert har vrt med p forme meg, noen av faktorene, som har bidratt til at jeg har ftt dette karaktertrekket. For eksempel de gangene jeg torde vise flelser angende drikkingen, og de var fulle og forbanna, og de lirte av seg den ene strofen etter den andre.

Det er selvflgelig mange episoder og bemerkninger som jeg har funnet fram til at har satt sine spor hos meg p dette omrdet. Jeg er likevel ikke klar for dele s mye mer om akkurat dette. Jeg fler at det vil bli blottlegge mine foreldres flelser og personlighet for mye, og det er virkelig ikke mine intensjoner med denne innleggsserien. S de refleksjonene fr bli i hodet mitt for n...

<3 <3 <3

Right beside you.

For snart ett r siden ble du s brtt revet ut fra denne verden...

I kveld skal jeg p Oslo Live, og Big Bang skal p i ellevetiden... Det er uhrt at jeg ikke har ftt med meg konsert av de tidligere, det veit jeg at du syntes.

I kveld synger jeg for oss begge, vennen... <3

Angsten og mitt drlige selvbilde, dela for oss, kompis. Jeg klarte ikke ta kontakt, og jeg er s inderlig, veldig lei meg for at vi ikke fikk mttes oftere da jeg flyttet til Oslo. Jeg er enda mer lei meg for at jeg ikke klarte trosse min egne flelser og tanker for dra i begravelsen din...

Jeg hper du ser meg, og jeg hper du forstr.

Jeg hper du s at jeg hadde minnestund for deg hjemme i stua... Og jeg hper du hrte sangen jeg spilte, lysene jeg tente og det fine bildet av oss to sammen p kreta.

Jeg vil at du skal vite at jeg savner deg... Det gr ikke en uke uten at du er i tankene mine. Du var en bra mann - den beste! Ditt smil og din latter smittet, og bilturene og alle sangene vi sang sammen sitter som limt fast i minnet mitt... Der vil de alltid vre- til vi sees igjen.

I Love You

<3 <3 <3

Innleggsserie - "Karaktertrekk" 3. Lyver nr det er like lett snakke sant

Karaktertrekkene jeg beskriver i denne serien er ikke et resultat av en vitenskapelig underskelse, men snarere en sammenfatning av uttalelser voksne barn av alkoholikere har kommet med om seg selv. Punktene er ingen fasit p karaktertrekk hos voksne barn av alkoholikere; hos noen kan de gjelde til en viss grad, hos andre kan det hende de ikke gjelder i det hele tatt! Punktene er listet opp for gjre det lettere for voksne barn av alkoholikere blant annet forst hvorfor de noen ganger reagerer p en mte de selv ikke skjnner.

Nr jeg lister opp punktene, vil jeg komme med sammenligninger til meg selv, jeg ber derfor om at dette leses med respekt - det er nemlig ikke lett innse at enkelte av disse punktene preger meg selv mer enn hva jeg har vrt klar over.

Referanse: "Voksne barn av alkoholikere" - Janet G. Woititz


3. Voksne barn av alkoholikere lyver nr det er like lett snakke sant

Lgnen er grunnleggende i familier med alkoholproblemer. I det andre innlegget i denne serien, skrev jeg om lfter. Det gis uttallllige lfter i et typisk alkoholhjem som ikke holdes. Lfter som blir brutt gang p gang, er det samme som lgner.

Den strste lgnen av dem alle og for meg, som barn av alkoholiker, den som kanskje har satt dypest spor, er benektelse av at det eksisterer alkoholisme i hjemmet. I mange alkoholfamilier er det som om det bor en stor rosa elefant i stua, som alle ser, men som ingen snakker om.

At alt er som det skal hjemme - er en lgn.

Det trenger ikke bare vre alkoholikeren selv som benekter at h*n har et problem. Det kan ogs hende den edru forelderen nekter for at alkoholikeren har et hyt alkoholforbruk. Barna m leve med dette... De opplever at det penbare bli nektet for... De fr hre at det de ser med sine egne yne, er feil... Det blir som fortelle barna at de ikke kan noe om hvordan de har det selv, det blir som fortelle dem at de ikke kan noe om feltet de i bunn og grunn bde fler seg, og er eksperter i!

Jeg har alltid ftt hre at jeg har tatt feil; "jeg hadde det trygt og godt hjemme", "foreldrene mine hadde ikke alkoholproblemer", "jeg overdrev problemet", "jeg var utakknemlig"... Jeg ble lyet opp i ansiktet utallige ganger...; da det var helt tydelig mine var fulle, ble det benektet - jeg tok feil, "h*n var bare trtt og sliten".

Disse benektelsene har satt s dype spor i meg, at jeg fremdeles tviler ekstremt p meg selv. Dette gjelder alt; mine tanker, flelser, meninger, opplevelser... Jeg klarer ikke stole p de, om det kun er mine egne og jeg ikke har noen kryssjekke med.

Photobucket

Den andre store lgnen i alkoholfamilier henger sammen med den frste...; dekkhistorier. De andre familiemedlemmene kommer med unnskyldninger for den som drikker. Det kan vre far som ringer jobben og forteller at mor er syk i dag, og det kan vre barna som fr i oppgave fortelle lreren at mor er bortreist p foreldremtet neste uke. Alt for forhindre at "hemmeligheten" blir avslrt.

Alkoholikeren selv kommer med dekkhistorier i forhold til sitt forbruk. Det var for eksempel en periode mamma alltid hadde alkoholfritt stende i kjleskapet... "Det var kun dt hun drakk av". En annen ting hun gjorde var spise r lk - den sterke lukten tok vekk alkoholdunsten fra nden hennes. Hun trodde oppriktig at hun lurte oss trill rundt!

P tross av alle disse lgnene som bde blir servert og observert i hjemmet, fr mange av barna likevel hre at "rlighet varer lengst", og "du skal ikke lyve". Med slike selvmotsigelser, mister sannheten sin betydning. Barna opplever derimot at lgnen er noe man kan dra nytte av.

Det virket jo som om lgnen gjorde livet enklere for alle.

Jeg, for min del, er kjent for vre rlig. Jeg HATER lyve - jeg fr faktisk fysisk vondt... S jeg er veldig pen og rlig, om det meste - for det meste... Det rare er at de gangene jeg lyver, er det utelukkende over ting hvor det ville vrt like lett snakke sant, hvis ikke enklere. For eksempel, om noen byr meg p noe, og jeg ikke har lyst p det - takker jeg automatisk ja, og jubler.

Der og da, mener jeg oppriktig juble... Jeg later ikke som, s det fles ikke som en lgn. Jeg lyver for meg selv s godt at jeg tror p det.

Jeg hadde veldig sterk astma i mine barne- og ungdomsr, og jeg husker gym var blant mine verste fag. Jeg fant derfor p all verdens med unnskyldninger for slippe unna gym, s ofte jeg kunne. Noen ganger kunne jeg late som jeg var syk, og s ble jeg virkelig syk. Lgnene kom jeg med fordi jeg var redd for at "det skulle komme ut at jeg ikke var like god som de andre" - det var mye lettere lyve enn si at jeg ikke klarte det andre klarte.

Egentlig var det forferdelig for meg, og jeg ville virkelig bryte uvanen, men frykten for vise hvor mislykket jeg var, holdt lgnene gende.

Det jeg har innsett er at jeg har lyet om mine egne nsker og lyster. Jeg har lyet bde for meg selv, og andre. Ettersom jeg har lyet s jeg har trodd p det selv, ble jeg heller ikke klar over at det var slik fr for en kort tid tilbake.

Jeg er ekstremt konfliktsky. Jeg er livredd for gjre noen lei seg, sinte, gjre s noen blir uvenner, gjre s jeg blir uvenner med noen... Jeg skyr det, virkelig! Derfor kan det hende jeg lyver. I stedet for si "jeg har ikke lyst", har jeg sagt "jeg gleder meg".

Jeg har vrt p ferier jeg ikke har villet reise p, jeg har vrt venn med mennesker jeg egentlig kunne vrt foruten, jeg har i det hele tatt gjort veldig mye jeg ikke har villet hele livet... Mine intensjoner med lyve har alltid vrt glede andre, eller gjre andres liv enklere. Men da jeg ble klar over det faktum at det var slik det var, for kun halvannet rs tid siden, flte jeg meg som tidenes strste drittsekk, en falsk bitch rett og slett... Hvordan kunne jeg vre kjent for vre s rlig, nr jeg i virkeligheten ly om hvem jeg var til og med??

Jeg har jobbet veldig mye med dette, og gjr det fremdeles - finne ut av hva jeg vil, kontra hva jeg tror andre vil at jeg skal ville. Jeg har tatt konflikter jeg har utsatt i mange r, kvittet meg med stressfaktorer i livet mitt, og om jeg har kommet med en lgn har jeg tatt meg i det midt i den, og sagt det hyt; "N lyver jeg, jeg fler det egentlig ikke slik".

Det krever mye skulle endre et slikt mnster, men er man det bevisst er ingenting umulig snu.

Fr jeg avslutter dette innlegget vil jeg bare poengtere at det ta en "hvit lgn" i ny og ne, ikke trenger vre et problem man m jobbe med... Snarere mener jeg slike lgner kan vre ndvendig...

<3 <3 <3


Innleggsserie - "Karaktertrekk" 2. Vanskeligheter med gjennomfre oppgaver fra begynnelse til slutt

Karaktertrekkene jeg beskriver i denne serien er ikke et resultat av en vitenskapelig underskelse, men snarere en sammenfatning av uttalelser voksne barn av alkoholikere har kommet med om seg selv. Punktene er ingen fasit p karaktertrekk hos voksne barn av alkoholikere; hos noen kan de gjelde til en viss grad, hos andre kan det hende de ikke gjelder i det hele tatt! Punktene er listet opp for gjre det lettere for voksne barn av alkoholikere blant annet forst hvorfor de noen ganger reagerer p en mte de selv ikke skjnner.

Nr jeg lister opp punktene, vil jeg komme med sammenligninger til meg selv, jeg ber derfor om at dette leses med respekt - det er nemlig ikke lett innse at enkelte av disse punktene preger meg selv mer enn hva jeg har vrt klar over.

Referanse: "Voksne barn av alkoholikere" - Janet G. Woititz


2. Voksne barn av alkoholikere har problemer med gjennomfre en oppgave fra begynnelse til slutt

I et typisk alkoholikerhjem gis det utallige lfter; "En godt betalt jobb er rett rundt hjrnet", "husarbeidet vil vre unna i en fei", "du skal aldri igjen se pappa s full", "mamma skal slutte drikke"... Det er en masse leker som skal lages, det er turer som skal reises p, det er ting som skal kjpes... Lfter blir gitt i hytt og pine, og kanskje nsker alkoholikeren ros kun for ha kommet med lftet.

Det er dessverre ogs slik, i et typisk alkoholikerhjem, at mange av disse lftene blir brutt. Lftene ble gitt mens mamma eller pappa var full, s de blir bare glemt. Det er ikke penger nok til at man kan dra p tur, eller kanskje er mamma eller pappa s fyllesyk (eventuelt full) p avreisedatoen s turen ikke lar seg gjennomfre av den grunn...Ikke minst...

Verken mamma eller pappa slutter drikke alkohol, enda s mange ganger det blir sagt.

Noen prosjekter blir kanskje pbegynt; Maling blir kjpt, aviser blir lagt p gulv og maskeringsteip blir lagt rundt lister og vinduskarmer... Den ene veggen blir kanskje malt, men det tar laang tid fr hele stuen kan regnes som ferdig.

Slik vokser de fleste barn av alkoholikere opp - med massevis av flotte ider som aldri blir fullfrt, eller som eventuelt tar s lang tid at den opprinnelige planen blir glemt, s det legges nye planer.

Graden av lfter som blir gitt og brutt i alkoholhjem (ja, jeg velger faktisk kalle det dt, for det er som oftest alkoholen som er i fokus for medlemmene i hjemmet), varierer selvflgelig. Uansett om det er daglig, mnedlig eller om det er sjeldnere - barnet blir forvirret dersom det vokser opp med utsatte og brutte avtaler.

Det vil ikke f tilstrekkelig med kunnskap om hvordan en fullfrer en oppgave.

For trekke inn egne erfaringer, kan jeg trygt si at dette karaktertrekket kjenner jeg veldig godt igjen hos meg selv. Jeg har en hel haug med ider, som jeg aldri fr ut i livet. Jeg begynner lese bker, og de fleste legger jeg dessverre fra meg fr jeg har lest de ferdig. Det handler ikke om at jeg ikke liker boka, ikke har tid til lese, det blir bare alltid snn.

Nr jeg var yngre klarte jeg aldri begynne p skoleoppgavene - jeg utsatte alltid. Da jeg studerte her i Oslo, hadde jeg utrolig lett for starte p oppgavene, men hver gang, da jeg hadde kommet kanskje midtveis, stoppet det opp, og jeg hadde store vanskeligheter med f fullfrt.

Jeg gjr mange oppgaver samtidig; jeg sminker meg litt, s tar jeg oppvasken, s leser jeg et par innlegg i Bloglovin, s sminker jeg meg litt til, s begynner jeg skrive et innlegg, s vasker jeg litt p badet, s sminker jeg meg ferdig, s fortsetter jeg litt til p blogginnlegget, s ordner jeg hret, s leser jeg litt flere blogginnlegg, s kanskje jeg fullfrer innlegget jeg begynte p, kanskje jeg vasker badet ferdig - hvis ikke jeg utsetter det, s kanskje jeg poster innlegget, hvis ikke jeg begynner p noe annet... Ja, dere skjnner tegninga! :-D

Jeg har s mange eksempler... Poenget er at jeg har jo opplevd at mange lfter har blitt brutt, det finnes det ingen tvil om. Endelig forstr jeg hvorfor. Jeg kan se sammenhengen i hvorfor jeg er som jeg er.

Det handler ikke om at jeg er lat, det handler ikke om at jeg er udugelig... Det det handler om er at jeg rett og slett har

en mangel p kunnskap p dette omrdet.

Det er blant annet derfor psykologen og fysioterapeuten innprenter s i meg at det er viktig at jeg ver p fullfre oppgaver da jeg holder p som nevnt over; Sminke meg ferdig fr jeg leser i bloggene jeg flger, og s skriver et innlegg, poster det, og eventuelt vasker badet. So I'm learning! (haha, n har jeg faktisk "sittet med dette innlegget i altfor mange timer"... (gjort masse utenom, og aldri blitt fornyd) N m jeg bare poste det :-p )

<3 <3 <3

ThisISmeThen

ThisISmeThen

31, Oslo

Jente p 25 som er til utredning/behandling hos psykolog. "Jeg" bestr av flere deler som diskuterer, analyserer, hjelper og motarbeider hverandre. Bloggen bestr av fortid og ntid, fornuft og flelser, tanker og meninger, kamper og overgivelser og annet som faller meg inn.. I enkelte innlegg ber jeg dere huske p at det er skrevet med mine tanker og flelser, at det alltid er flere sider av en sak, men at dette er mine opplevelser. Dette er meg halvveis naken p min vei mot bli hel. "It's gonna be OK in the end, if it's not OK, it's not the end"

Kategorier

Arkiv

hits