april 2011

Efaringer som voksent barn av alkoholikere - SNAKK om det!

Da har jeg skrevet noen innlegg med fakta om alkoholisme, og tenkte det kanskje var tid for skrive et innlegg om hvordan jeg kjenner problemet igjen i det jeg har skrevet hittil...

I lpet av rene jeg har bodd i Oslo, har jeg bodd litt rundt. Et r bodde jeg i en leilighet hvor faktisk s mange som 4 av 5 leieboere var barn av alkoholikere. Da kom det veldig overraskende p meg, men n ser jeg det s tydelig...

De fleste familier har en eller flere i familien med et rusproblem. Alkoholisme har blitt en vanlig lidelse - lik diabetes og astma. Allikevel er ikke dette noe det snakkes hyt om. Det provoserer meg, for vre helt rlig. Hvorfor kan man ikke snakke om vonde ting? Hvorfor kan man ikke snakke om naboen, om man tror at naboen har det vanskelig? Og hvorfor prver man ikke da hjelpe naboen? Hvorfor skal det vre snn i Norge, at enhver kun skal passe p seg selv og sine ting... ? Det er s mange barn som lider under at vi skal vre s j**** private og forsiktige hele tiden...

Begge mine foreldre har hatt et alkoholmisbruk. Etter som rene har gtt - ser jeg jo at mange visste om misbruket, men ingen gjorde et helhjertet forsk p bedre tilvrelsen. Greit, det er ikke mye man kan gjre fr vedkommende som har et misbruk, innser det faktumet selv... Men noen kunne kanskje vrt der for meg... ? Vrt der, sttt sammen med meg, hjulpet meg litt i kampen... ? Vrt en trygg voksenperson for meg...

Det er ikke hyggelig vre et lite barn sammen med fulle voksne som krangler... Det er faktisk ikke det... De voksne som var rundt meg nr jeg var liten... Hvorfor gjorde de ikke noe? Hvorfor lot de meg gjenoppleve dette levenet gang p gang p gang?...

Jeg er ikke bitter... Jeg finnes ikke bitter! Men det er srt sitte her, og vite at jeg kanskje kunne vrt foruten mine helseproblemer i dag, om bare noen hadde sett meg den gangen. Jeg husker at legen min anbefalte meg snakke med noen... Men jeg var jo for liten til skjnne at jeg trengte det da... Jeg merket jo ikke at dette her (among other things...) hadde satt sine tydelige spor i meg fr jeg var 23 r - og da i form av panikkanfall.

I innlegget "Hvorfor blir man alkoholiker?" skrev jeg at "i et misbruker-hjem, vokser det ofte nye misbrukere frem"... I min familie kan jeg vel delvis skrive under p det... Min morfar hadde visstnok et alkoholproblem, og for vre helt rlig, har vel jeg ogs delvis hatt det selv... Hverfall per definisjonen jeg skrev i dette innlegget.

Det har vrt standard for de fleste gangene jeg har drukket, at jeg har mistet kontrollen. Jeg har gjort mye jeg ellers ikke ville ha gjort, jeg har hatt mine runder med black outs og fylleangst og jeg har kjent p abstinenser. Det ret jeg ble sammen med kjresten min, var jeg igrunn p vei i veldig feil retning.. Det var fest flere ganger i uken... Jeg begynte bry meg mindre om konsekvenser, og mer om hvor bra jeg flte meg hver gang jeg drakk, alle de kule menneskene jeg mtte (de fleste med sine traumer i bagasjen - lik meg selv) og hvor hjemme jeg flte meg.

Jeg husker jeg nevnte det for noen p den tiden, at jeg lurte litt p om jeg hadde et form for alkoholproblem... Stort sett fikk jeg til svar at "du er jo student, alle drikker mye da"... Jeg flte det fremdeles som et alkoholproblem, men siden det ikke gikk utover andre enn meg selv - fortsatte jeg i samme spor. Det var jo alltid s gy feste! Selv om konsekvensene ofte var av det leie slaget - var jeg ikke sterk nok til st i mot gledene og selvtilliten det ogs ga meg... Jeg hadde jo aldri angst nr jeg drakk, jeg ble tffere enn toget. Jeg flte friheten...

Det er ikke lett skulle st i mot rusmidler - slik som mange uvitende ofte tror... Det er ikke barebare " la vre ta det".. Eller jo, forsvidt - til et visst punkt, men nr kreftene inni deg virkelig vil noe, nr de frst setter i gang - da har man plutselig ikke mye stille opp med...

Jeg kom riktignok aldri dithen at jeg ble fysisk avhengig... Jeg startet aldri drikke alkohol som det frste om morgenen (eller jo, nr jeg tenker meg om har jeg jo gjort det en del ganger, men det var aldri med den hensikt fordyve abstinensene - det var aldri snn at jeg mtte det), men et alkoholmisbruk det har jeg nok hatt.

Pappa var mest en periodedranker... Med det mener jeg at det kunne g en stund mellom de gangene han hadde sine "perioder" hvor han bare ble borte, og drakk over flere dager. Mens mamma hadde et mer "hyppig problem"... Jeg husker ikke riktig hvordan tingene var, s jeg velger ikke g mer inn p det riktig enda...

Jeg kjenner veldig godt igjen det jeg har skrevet om misbrukeres forsvarsstrategier i dette innlegget her... Mamma hadde en tydelig jegsplitting. Herregud, som hun har nektet for at hun har vrt full... Hun har vrt s btte-drita og lyet meg opp i ansiktet; "jeg er bare litt trtt". Hva gjr man da? Nr man hele tiden fr hre at det du ser rett foran deg - med dine egne yne - er feil... Jo, man tviler p seg selv og sin dmmekraft, for tanken om at omsorgspersonene lyver er for vanskelig takle...

<3 <3 <3

Viktige forsvarsstrategier hos misbrukere


En som har utviklet et alkoholproblem, endrer ogs vanligvis karakter...:

Splitting av jeg'et, som er en slags fornektelse av virkeligheten, blir stadig mer markert. Alkoholikeren utvikler to bilder av seg selv; det ene bildet er det arbeidssomme, og egentlig edruelige mennesket, som har stor motgang og er omgitt av utenforstende personer. Det andre bildet er det verdilse, fordrukne mennesket som delegger sin familie, sin konomi og seg selv.

Disse to bildene holdes adskilt, og eksisterer vekselsvis: For seg selv kan alkoholikeren innrmme sin avhengighet, men overfor andre edruelige fornekter h*n misbruket s sterkt at h*n tror p det selv. Det er derfor en kan oppleve at et ellers s fornuftig menneske, som penbart er beruset, str sterkt p sitt om at h*n er edru.

Hensikten med at denne forsvarsstrategien setter inn, er at selvflelsen skal bli reddet fra bli delagt av skam og underlegenhet.

En annen forsvarsstrategi er legge ansvaret og kontrollen utenfor seg selv. Alkoholikeren skylder frst og fremst p alkoholen, men ogs p andre mennesker og omstendigheter som for eksempel en vanskelig oppvekst, drikkingen til foreldrene eller en skilsmisse. Denne mten skyve fra seg skylden p er en allmenn menneskelig mte, som ofte innebrer en nedvurdering av ens egne evner.

Dette ansvarssprsmlet, og den lave selvrespekten er det dessverre lite fokus p nr det kommer til alkohol debatten. Derimot er det utviklingen av fysisk avhengighet og adgangen til alkohol som virker vre de eneste faktorene det konsentreres om. Det er likevel dessverre slik at man svrt ofte ser at alkoholmisbrukere bruker alkoholen nettopp for dempe sine psykiske plager, som en slags selvmedisinering (for eksempel ved lav selvrespekt). Dette fenomenet kalles for dobbeltdiagnoser, og er et voksende samfunnsproblem (dette vil det komme et innlegg om senere).

<3 <3 <3

(Kilde: "Dynamisk Psykiatri" -Johan Cullberg)

Hvorfor blir man alkoholiker?

Cullberg (1999) mener rsakene til et alkoholmisbruk m ses dels fra et samfunnsmessig/kulturelt perspektiv og dels fra et individuelt.
Selvflgelig blir det frste punktet tilgang. Uten tilgang p alkohol, vil det heller ikke oppst noe alkoholmisbruk. Men n er det n snn at slik er det, s jeg gr derfor videre til neste punkt som er personlighet.

Det finnes ingen overbevisende underskelse som pviser spesifikke karaktertrekk hos alkoholikere fr misbruket. Det man derimot kan se, er at det med rene utvikler seg en stadig strre psykologisk og karaktermessig likhet mellom forskjellige alkoholmisbrukere. Denne likheten kan bli forvekslet med karaktertrekk med betydning for at det oppstr et misbruk. Slike karaktertrekk er; hissighet, sjalusi, drlig antstoleranse etc.

Oppvekstmnsteret har stor betydning. Det er dessverre ofte slik at i misbrukerhjem - vokser det ofte nye misbrukere frem. Det er jo rart at et barn av alkoholiker, et barn som har opplevd mange av de negative flgende et misbruk medfrer, uten ville det, ofte gr samme vei som foreldrene. Cullberg (1999) mener at dette er fordi foreldrene er betydningsfulle som forbilder, uansett om de er elsket eller hatet av barnet. En annen grunn, kan vre at det p et visst niv innebrer en slags "straff" overfor foreldrene. Misbrukende foreldre har dessuten trekk som usikkerhet, uplitelighet, omskiftelighet og ambivalens. Disse trekkene veit man for sikkerhet at er skadelig for barnets selvflelse og "jeg"styrke.


Photobucket Det er viktig ppeke at ikke alle barn av alkoholikere ndvendigvis blir alkoholikere selv. Noen blir totalavholds, mens andre igjen klarer ha et sunt forhold til alkohol.

Tall fra tvillingstudier og adopsjonsstudier viser at det kan vre slik at arvelige faktorer spiller inn. Mennesker med alvorlige alkoholproblemer i familien br derfor utvise strre forsiktighet rundt alkohol, da mye taler for at de muligens kan utvikle en fysiologisk avhengighet raskere enn andre.

Til sist i dette innlegget, vil jeg bare slenge p en liten test. Om du som leser dette tror noen du kjenner har et alkoholmisbruk, eller kanskje har du tanker om at du kanskje har et alkoholmisbruk selv (eller et annet misbruk, for den saks skyld), har AA (Anonyme Alkoholikere) laget en liste over sprsml man kan stille seg selv her, og her er noen gode rd for begrense alkoholinntaket.

Hvis man ikke klarer flge noen av disse rdene p siden jeg har lenket til over, anbefales det at man sker rsakene til det hye alkoholinntaket og rd hos fastlege etc.Som de skriver s fint p siden til AA, er det ingen skam erkjenne at man har helseproblemer, tvert i mot!
Det ligger mye mot og styrke i erkjenne at man har et misbruk, men er villig til forske endre det.

<3 <3 <3





(Kilde: "Dynamisk Psykiatri" - Johan Cullberg)

Alkoholisme; Alkoholmisbruk og alkoholavhengighet

Alkoholisme er en avhengighetslidelse som i likhet med andre former for stoffavhengighet, er medisinsk definert som sykdom, og kan behandles.

Frst en definisjon av alkoholisme, funnet i Dynamisk Psykiatri (1999) - Johan Cullberg:

"Alkoholisme er en mte forholde seg til alkohol p som er karakterisert av at kontrollen over drikkingen er gtt tapt."

Drikkingen frer til forstyrrelser i familien, konomiske problemer, arbeidsproblemer og sosiale vansker. Alkoholikeren opplever en trang til drikke alkohol, eventuelt blackouts (hukommelsestap) og forandringer i rusreaksjonene. Ved stans i alkoholinntaket opplever h*n abstinensplager med en reperasjonstrang (les: en trang til fortsette drikke etterhvert som alkoholen forsvinner ut av kroppen).

Med alkoholmisbruk menes bruk av alkohol til tross for at gjentatte, negative konsekvenser forekommer. Et misbruk kan derfor forekomme uten at det har utviklet seg en egentlig avhengighet til alkohol.

En alkoholavhengighet innebrer en psykologisk og fysiologisk forandring som blir utviklet hos ethvert individ som regelmessig drikker for store mengder alkohol. Sagt p en annen mte er alkoholavhengighet et alkoholmisbruk kombinert med toleranse (les: kningen i alkoholkonsumet som m til for utlse samme ruseffekt som fr), en ukontrollerbar trang til drikke og abstinenser.

Abstinenser blir brukt om en rekke symptomer som kan ses hos en person som reduserer eller stopper alkoholforbruket etter lengre perioder med stort inntak. Symptomene spenner fra lette svnforstyrrelser, skjelving, svetting og mild angst, til svrt alvorlig og livstruende symptomer. Blandt de alvorligste symptomene ser man forvirringstilstander, syns- og hrselshallusinasjoner og voldsomme krampetilstander.

Som jeg nevnte over er et av trekkene man kan se innenfor alkoholisme, en trang til fortsette drikke etterhvert som alkoholen gr ut av kroppen; alkoholikeren drikker alkohol for slippe unna de svrt ubehagelige abstinensene h*n opplever ved stoppe drikke.


Sannheten om alkoholmisbruk


- Verdens Helseorganisasjon anslr at over
140 millioner mennesker verden over har et alkoholmisbruk.

- Det er vanskelig fastsl hvor mange alkoholikere det er i Norge,
men underskelser som er gjort antyder at det er et sted mellom 200 000 og 300 000.

- Hvert r dr mellom 1000 og 2000 mennesker som flge av eget eller andres alkoholforbruk.

- Alkoholforbruket tar mellom 25 og 30 % av Norges sykepleieressurser.

- De fleste alkoholmisbrukerne er yrkesaktive og har familie.
Mellom 50- og 100 000 barn og ca 100 000 ektefeller lever med en alkoholiker.


Photobucket


Halldin (1985) har i et storbyomrde funnet ut at alkoholforbruket er strst i de verste samfunnsklassene, men her er ogs misbruket mer skjult. De fleste fr ingen adekvat hjelp, og fremfor alt heller ikke familiene deres...


(Hentet fra Wikipedia, Blkors sine nettsider og "Dynamisk Psykiatri" -Johan Cullberg.)
ThisISmeThen

ThisISmeThen

31, Oslo

Jente p 25 som er til utredning/behandling hos psykolog. "Jeg" bestr av flere deler som diskuterer, analyserer, hjelper og motarbeider hverandre. Bloggen bestr av fortid og ntid, fornuft og flelser, tanker og meninger, kamper og overgivelser og annet som faller meg inn.. I enkelte innlegg ber jeg dere huske p at det er skrevet med mine tanker og flelser, at det alltid er flere sider av en sak, men at dette er mine opplevelser. Dette er meg halvveis naken p min vei mot bli hel. "It's gonna be OK in the end, if it's not OK, it's not the end"

Kategorier

Arkiv

hits