NAV, selvskadingen og spedbarnet.


Egentlig skulle jeg ha skrevet dette i går - da jeg hadde alt fra psykologtimen klart i minnet...  Men jeg var så uendelig sliten. Jeg klarte ikke konsentrere meg nok... So here it goes.

Vi snakket om NAV-møtet i morgen. Hun vil at jeg skal tro på at jeg fortjener pengene -at jeg har krav på pengene... Og det var hun som sa at jeg trenger de pengene, i den forstand at jeg må konsentrere meg om meg selv og mitt nå, og at jeg strengt talt ikke er i stand til å gjøre mye annet -uten at det går utover meg selv på en eller annen måte.

Jeg lyttet, og jeg formidlet...

Jeg klarer ikke helt å ta det innover meg. Med det mener jeg at tanken om at jeg fortjener det, og at jeg trenger det, er vanskelig nok å forholde seg til... Jeg klarer ikke å føle det. Jeg klarer ikke å tro på det, men jeg tenker det. Så ofte jeg kommer på det -tenker jeg tankene... Så håper jeg følelsene henger seg på etterhvert.

 

Selvskadingen var også et tema denne timen... Det er et vanskelig tema. Det er vanskelig å snakke om, og det er vanskelig å finne ordene... Det er ikke jeg som sitter inne med forklaringene om hvorfor -så det er vanskelig å forklare når hun spør... Men i går prøvde jeg...

For en stund tilbake hadde jeg skrevet et innlegg som omhandler selvskadingen... Det var skrevet samme kveld, og det ga meg forsåvidt noen forklaringer.

Det ga meg i hvert fall en større innsikt.

Jeg fant tilbake til det mandag kveld, så jeg kunne referere til noe av det som stod der... Det gjorde det enklere.

Innlegget ble aldri postet, men kort oppsummert kjempet fornuften og jeg mot den andre som hadde kontrollen over hånden, mens jeg hørte de mindre på innsiden gråt og var fortvilet... De skjønte ikke hva galt de hadde gjort. Men slagene bare fortsatte og fortsatte -enda hardere. Det var helt tydelig en avstraffelse...

Da hun spurte om når disse "episodene" oppstår, fikk jeg igjen forklaringsproblemer. Men... I'm on it.

Psykologen antydet at jeg startet spaltingen av meg selv allerede i spedbarnsalderen. Herre - den setningen var vanskelig å skrive... Jeg har vært klar over at enkelte av delene er små. Men spedbarnsalderen... Det er så tidlig.

Et spedbarn er så lite.

Likevel kom det ikke sånn kjempeoverraskende, verken på meg eller kjæresten, så på et eller annet vis, har jeg vel vært klar over det... Det er vel heller det at det har vært vanskelig å ta innover seg, så jeg har fortrengt det... Fortrengt den minste. Kanskje...

 

Psykologen er opptatt av at det er forståelig at jeg har et spaltet sinn. Og fornuften min kan kanskje tro på det. Fornuften min kan faktaene og kjenner til forklaringene. Likevel, som jeg også nevnte til henne... Kommer det liksom stadig som et SJOKK på meg... 

Jeg husker glimt av meg selv som ungdom, og at jeg var så "stolt"... Foruten angsten (som jeg ikke var klar over at jeg hadde engang) var jeg så klar til å erobre verden... Jeg skulle redde verden. Jeg var så klar på at ingenting kunne skade meg, at erfaringene mine ville bringe meg høyt og at jeg skulle stå opp for andre som hadde opplevd lignende.

Alt som hadde hendt hadde gjort meg sterkere,
og jeg var heldig som ikke hadde tatt noe skade av det.

Jeg veit at det ikke er for seint, at med tiden kan det hende at jeg kan bli i stand til å hjelpe én eller to med de samme erfaringene... Jeg håper det, og jeg er nødt til å tro på det. Men dette her... Hvordan endte det opp her?

Denne kaotiske og uforutsigbare tilværelsen... Det var liksom ikke planen...

Ingenting kunne jo påvirke meg!
Ingenting...

<3 <3 <3

 

7 verdifulle tanker

traumedager

11.jan.2012 kl.23:40

Jeg er veldig enig i at du virkelig FORTJENER pengene! Du har lov å ta imot dem, du har lov å fokusere på deg selv nå, selv om jeg skjønner mye om de følelsene som sier det motsatte.

Jeg husker selv sjokket da jeg oppdaget at en av delene hos meg var et spebarn, at alt begynte sååå tidlig. Det var helt grusomt! Som en liten trøst(jeg håper ihvertfall at det er det), med riktig hjelp er de aller minste delene ofte de letteste å få integrert. Min bitte lille er mer eller mindre det nå.

Mange klemmer <3

themostboringwomanever

12.jan.2012 kl.09:38

Føler så med deg, for jeg var akkurat sånn. men du skal vite at all jobben du gjør nå(selv om den føles tøff og tung), betaler seg og når du kjenner at det begynne å betale seg er du så takknemelig for at du har gjort all den jobben. For jeg sitter her og er så takknemelig for at jeg aldri har viket fra prosjekte meg, at jeg hele tiden har tatt opp kampen og aldri gitt meg. OG DET VET JEG AT DU OGSÅ KAN KLARE!!!!

Anngående det med spalting, har vel også måtte tatt innover meg at jeg begynte å spalte meg som baby....å det gjør så vondt å vite at jeg som barn måtte gjøre det for å kunne leve. Men samtidig er jeg så stolt av de små delene mine, for tenk for en fornuft det ligger i deres spalting og for at de bærer med seg det vonde for oss. Tenk for en styke som ligger i de! For et mot! Så tøff de er! Å tenk, de er oss og det betyr at vi er de tingene:D For de er vi.

Tøff, modig, sterk, masse styrke og hvor fantstisk vi er! Tvil aldri på det!

Olivia

12.jan.2012 kl.17:48

innom med en god klem <3 *klem* :)flott at du har gode støttespillere som psykologen din og kjæresten din :) <3

Laila

12.jan.2012 kl.21:26

<3 <3 <3 <3

Tuva

12.jan.2012 kl.21:56

En stor klem til deg <3 Husk at små skritt en dag blir til et stort steg. Du jobber bra!

idah

13.jan.2012 kl.11:03

Det gjør du allerede og du er flott som alltid :) savner deg!

Lisa

16.jan.2012 kl.16:12

Du fortjener pengene! Og se på det som en del av hjelpen som skal bygge deg opp. Du fortjener å være hel<3

Legg gjerne igjen spor etter deg

ThisISmeThen

ThisISmeThen

25, Oslo

Jente på 25 som er til utredning/behandling hos psykolog. "Jeg" består av flere deler som diskuterer, analyserer, hjelper og motarbeider hverandre. Bloggen består av fortid og nåtid, fornuft og følelser, tanker og meninger, kamper og overgivelser og annet som faller meg inn.. I enkelte innlegg ber jeg dere huske på at det er skrevet med mine tanker og følelser, at det alltid er flere sider av en sak, men at dette er mine opplevelser. Dette er meg halvveis naken på min vei mot å bli hel. "It's gonna be OK in the end, if it's not OK, it's not the end"

Kategorier

Arkiv

hits