Jeg prøver meg...


På fredag var jeg endelig "klar" for litt sosial hygge - hjemme hos meg selv.

Jeg lagde tunfisk-taco-pizza (ja, det er faktisk veldig godt ;o) og blåbærmuffins til en venninne. Det var veldig hyggelig å se henne igjen, og det var veldig hyggelig å gjøre "vår greie" igjen. Vi så serier, snakket om jenteting, drakk øl, ja - og så spiste vi tunfisk-taco-pizza :-D

"Vår greie"
<3

Enda jeg har lyst til å la det være med det at det var veldig hyggelig... Så kommer det vel ikke som noen bombe, at det ikke lar seg gjøre. For det var også veldig kaotisk - innvendig... Paranoia, redsel, nedtrykking, usikkerhet, sorg... Mange deler som hadde sitt å si, om hvordan det skulle være for meg å være sammen med venninnen min, og ikke minst hvordan det var for henne å være med meg. Det er sånn det oppleves. Det skal liksom ikke være enkelt...

Det må være innviklet og komplisert.
Det skal alltid gjøres så himla vanskelig.

Diskusjoner, bemerkninger og analyseringer... Det kan sjeldent bare være det det er; et møte mellom to venninner. Enkelt og greit.

Jeg prøver å fokusere på det gode ved møtet; jeg var sosial, jeg var sammen med en som betyr mye for meg - en jeg ønsker å beholde i livet mitt. Jeg utfordret noiaen i forhold til å lage mat til noen (selv om pizzaen egentlig ikke teller her, fordi vi har laget den så mange ganger sammen... men muffinsene iaff).

Lørdagen hadde venninnen min og jeg avtalt at vi skulle møtes i byen, men den gikk ikke den... Lørdagen ble tilbrakt med smerter i hodet og kropp...

Sosial hygge TO DAGER PÅ RAD... Det er vel for mye å be om. Det var ikke nevneverdig bedre på søndag, men kom meg likevel ut på en liten tur sammen med kjæresten.

 

Mandagen var den fysiske formen levbar igjen, så jeg utfordret "farene"...

Jeg var fast bestemt på å treffe noen, og at jeg skulle ut i "det offentlige" rom. Det var altfor lenge siden sist, og det er viktig å ikke styrke hjernens oppfatning av at disse tingene er farlige... Derfor - oppsøke "farene", og vise hjernen at det går bra.

Enda dette er en "nyere" venninne, så var delene faktisk roligere denne gangen... (?????)

Hadde jeg enda skjønt dette uforutsigbare systemet...

Tirsdagen følte jeg igjen veldig på smertene i kroppen og hodet... Så foruten samtale med psykologen var jeg bare hjemme...

 

Smertene har enda ikke gitt seg, så jeg er hjemme i dag også. Jeg bestemte meg likevel for å ta en liten tur ut alene, så jeg gikk på butikken og kjøpte kaffe. For å presse det litt -valgte jeg ikke den nærmeste butikken...

+ i margen og stjerne i boka!

Det var masete i hodet, men det gikk greit...

Så nå har jeg lyst til å tenke at jeg har utfordret meg selv, og at jeg har vært flink. Tenke på det jeg har fått til på en uke -fremfor alt jeg ikke får til. Tenke på de jeg har tatt kontakt med -fremfor de jeg skyver unna...

Jeg ønsker meg en god samvittighet, for jeg har uansett nok på agendaen resten av denne uken...

I morgen skal jeg på informasjonsmøte på NAV angående AAP. Kjæresten er selvfølgelig med, men jeg kan ikke si at det er særlig lystbetont av den grunn.

Det er nytt -og det er skummelt. Det er hjelp -og det er vanskelig.

Selv om det ikke er så enkelt, prøver jeg selvfølgelig å holde fokuset andre steder... Trygge delene. Trygge meg selv. Overbevise alle om at dette er noe jeg fortjener, og dette er noe jeg har krav på. Skal jeg kunne gjøre nytte for meg ute i samfunnet, skal jeg kunne klare meg selv på et tidspunkt -er dette noe jeg må i gjennom... Jeg trenger det, og det skal gå bra.

Det er ikke så farlig...

Til helgen skal jeg jobbe, og så er det i gang med en ny uke... Forhåpentligvis klarer jeg fortsette med relasjonsutfordringene da.

<3 <3 <3

 

2 verdifulle tanker

rachelle

11.jan.2012 kl.18:02

Uff da.. Kjenner meg så utrolig godt igjen i dett du skriver. To dager med sosial hygge er visst for mye å forlange :\

Du har vært flink så har presset deg selv til noe som er vanskelig for deg! Du fortjener ett par stjerner i boka for det:)

Dette klarer du søte du<3

Storklem<3

Laila

12.jan.2012 kl.21:22

Bra at du har vært så mye sosial da :) Høres fint ut. Lykke til med møtet med NAV :)

<3

Legg gjerne igjen spor etter deg

ThisISmeThen

ThisISmeThen

25, Oslo

Jente på 25 som er til utredning/behandling hos psykolog. "Jeg" består av flere deler som diskuterer, analyserer, hjelper og motarbeider hverandre. Bloggen består av fortid og nåtid, fornuft og følelser, tanker og meninger, kamper og overgivelser og annet som faller meg inn.. I enkelte innlegg ber jeg dere huske på at det er skrevet med mine tanker og følelser, at det alltid er flere sider av en sak, men at dette er mine opplevelser. Dette er meg halvveis naken på min vei mot å bli hel. "It's gonna be OK in the end, if it's not OK, it's not the end"

Kategorier

Arkiv

hits