2day in therapy.


Den første psykologtimen i det nye året, gikk over all forventning. Det gikk ikke bare greit, eller "O.K." - men det var faktisk veldig hyggelig å se henne igjen :o)

Til tross for alt oppstyret som var i går, hvor både den redde og den paranoide delen hylte om kapp - alt for å få meg til å la være å møte opp, var det ikke noe problem å komme seg avgårde i dag...

Med fare for å si noe altfor positivt om meg selv her, så tror jeg faktisk at jeg klarte å trygge de i går. Jeg tror at jeg klarte å berolige delene - jeg prøvde i hvert fall, og i dag har jeg merket svært lite til dem. De lot meg til og med ta styringen hos psykologen, og det er så BRA! Det er så mye enklere å være i samtale da, når jeg er alene mener jeg... Da kan jeg fortelle det sånn det er, og sånn det oppleves for meg. Jeg kan være ærlig, fornuftig og reflektert, og jeg føler i det hele tatt at jeg får mye mer ut av timen.

Så... Fire tomler opp i dag, kanskje?!

For det meste gikk vi i gjennom praktiske ting.

Jeg kunne fortelle om ÅRETS JULEGAVE, som er at det endelig har blitt fattet vedtak om arbeidsavklaringspenger. Halleluja - det har tynget på skuldrene i lang tid nå, og endelig er det i boks.

Det er langt i fra en enkel prosedyre å skulle søke disse pengene. Det har vært styr fram og tilbake... Dessuten er det en tung avgjørelse... Det å skulle akseptere at man er for syk til å jobbe, at man er så syk at man trenger økonomisk hjelp... (Altså, jeg er da ikke S Y K!)... Dét tar tid å akseptere, noe som medfører at det tar tid å få i orden.

Men nå er det i boks, sånn jeg har forstått det.

 Photobucket

 

En annen ting vi snakket om var videre forløp dette året... Hun spurte hvilke tanker jeg har gjort meg rundt studiene, og jeg svarte som sant var, at det er en vanskelig tanke, og at jeg prøver å tenke minst mulig på det. Da sa hun at det var viktig å tørre å kjenne på tanken - og ikke stenge den ute... Da vil jeg bare skape en større frykt, og den er jeg med på... Det er logisk.

Det jeg har igjen av sykepleiestudiet er 1 kirurgisk praksis a 8 uker, 1 medisinsk praksis a 10 uker, siste del av sykdomslæreeksamen, samt innlevering av bachelor.

Jeg sa til henne at jeg håpet at det kanskje var mulig å gjøre én av disse tingene. Det så hun som en god mulighet, for som hun påpekte; mennesker med traumebakgrunn har lavere toleranse for stress... Og min toleranse for stress er ikke spesielt god. Min håndtering av stress - heller ikke noe å skryte av. Så kanskje blir gjennomføring av en praksisperiode et mål for 2012.


Jeg vil selvfølgelig, men kjenner at tanken må tygges 573 ganger til før jeg kan ta en endelig avgjørelse.

 

De siste 10 minuttene snakket vi såvidt om julen... Hun spurte hvordan det hadde gått med "en annerledes jul".

Jeg fortalte henne at det var en rolig og hyggelig jul sammen med broren min, men at det var en påkjenning å ha han så nær over så mange dager. Det var liksom ingen måte for meg å utagere på - ei heller tid og sted. Jeg måtte gjøre som forventet, spise som forventet... Holde meg i skinnet. Og det eskalerte - det samme gjorde samvittigheten og selvfølelsen.

Nevnte også kjæresten min sin skuffelse over at jeg ikke hadde sett filmene han hadde kjøpt til meg, hvor min respons var at broren min hadde lyst til å se andre ting... Kjærestens reaksjon var at jeg ikke måtte la broren min "kjøre over meg".

Det er nok ikke broren min sin mening, så jeg forklarte sånn jeg følte det, at jeg havnet tilbake til gamle mønstre. Jeg lar bare andre styre som de vil - sparer meg selv for valg, diskusjoner, konfrontasjoner og dårlig stemning (Jeg er Nobody - uten at noen merker det).

Kjæresten min er dette veldig bevisst, så sammen med han får jeg øvd mye på å ta egne valg. Finne meg selv Og...

- Øvelse gjør mester.

 

Før jeg gikk ut døren fikk jeg til og med bedt henne skrive opp at vi må snakke litt om nyttårsaften neste uke. Snakk om å ha tingene på greip :o) 

Kort fortalt har jeg skjønt at nyttårsaften ikke helt er årets dag for meg. Jeg jobbet i år, sammen med kjæresten (i en tilrettelagt bolig). Til tross for at jeg hadde en hodepine av den verste sorten den dagen, hadde jeg det veldig koselig, tror jeg. Jeg stengte hodepinen ute så godt jeg kunne, og spiste god middag sammen med gode mennesker. Et pluss for penger spart, og penger tjent.

Da vi kom hjem igjen ble det verre... Både hodepinen og resten av systemet. Det var en veldig rar kveld, og jeg husker veldig lite. Jeg veit at jeg kastet opp, og at en av delene er livredd raketter og alt smellet.

Jeg fikk flashbacks fra forrige nyttårsaften... Flashbacks av at jeg hadde vært veldig dårlig. Så jeg spurte kjæresten min, og det stemte... Jeg var visst veldig dårlig i fjor også, og umulig å få kontakt med. Så det er nok noe som ligger i årsskifte.

Jeg har nok ikke de beste erfaringene fra barndommens nyttårsfeiringer.

 

 Photobucket

Hodet glemmer - kroppen husker.
<3 <3 <3

 

10 verdifulle tanker

Zebra Fighter

03.jan.2012 kl.17:18

Hei. Stemmer det med NAV, de tar seg tid til å behandle søknader. Jeg har en blogg som omhandler for det meste psykiatri, viss du er interessert i å lese litt:)

Lykke til videre i behandling:) klem

ThisISmeThen

03.jan.2012 kl.19:18

Zebra Fighter: Takk. Har lagt igjen noen ord hos deg :o) Lykke til videre du også, kanskje vi skrives igjen :o)

pusle

04.jan.2012 kl.19:59

Så bra at det har ordnet seg for deg økonomisk! Det er så deilig når sånt er i orden. Jeg får også angst av raketter, langt ned i hjerterota, som om tiden stopper helt opp.Slitsomt.

Klemmer <3 <3 <3

Laila

04.jan.2012 kl.20:21

Godt å høre at timen gikk så bra :D Og gratulerer med at du endelig har fått vedtak på AAP. Godt å kunne få senket skuldrene og vite at ting går i orden.

<3
får bare ønske deg alt godt. ting tar tid,men det bruker å ordne seg.

ThisISmeThen

04.jan.2012 kl.21:09

pusle: Huff.. Kjenner igjen beskrivelsen...

Olivia

04.jan.2012 kl.22:06

så bra at du greide å trygge delene, det er jaggu ikke lett,så det er jo såå bra når man får det til, jeg synes det er utrolig vanskelig,men jobber med det også. Flott at det har ordnet seg med det økonomiske for deg og det er jo et veldig fint mål å ha å kunne gjennomføre en av praksisene i løpet av året :) heier på deg!

<3

traumedager

04.jan.2012 kl.22:28

økonomi er stress, så det er godt å kunne slappe av i forhold til det kan jeg tenke meg, bra at du fremover ikke trenger stresse med jobb i tillegg. Du jobber jo faktisk 100% (og egentlig mer enn det!!)

Glad du hadde en såpass bra psyktime, jeg kjenner hvor godt det er her, at jeg faktisk har noen å snakke med, noen som forstår og som kan hjelpe. Man trenger det! Og du fortjener det virkelig!

Nyttårsaften ja.. *grøss*

*klemmemassepå* <3

ThisISmeThen

05.jan.2012 kl.14:04

Olivia: Det er utrolig vanskelig. Jeg kan liksom ikke tro at jeg gjorde det, men... så gjorde jeg det :-D Jeg heier på DEG ;o) *go' klem*

ThisISmeThen

05.jan.2012 kl.14:09

traumedager: Jeg blir jo ikke rik, men jeg får forutsigbarhet, og jeg slipper å jobbe - når jeg egentlig ikke føler meg i stand til det. To tomler opp :-D Jeg er så glad for at de er gode og flinke de som er rundt deg nå - det trenger du, og fortjener du <3 *tarimotmasseklem* ;o)

Legg gjerne igjen spor etter deg

ThisISmeThen

ThisISmeThen

25, Oslo

Jente på 25 som er til utredning/behandling hos psykolog. "Jeg" består av flere deler som diskuterer, analyserer, hjelper og motarbeider hverandre. Bloggen består av fortid og nåtid, fornuft og følelser, tanker og meninger, kamper og overgivelser og annet som faller meg inn.. I enkelte innlegg ber jeg dere huske på at det er skrevet med mine tanker og følelser, at det alltid er flere sider av en sak, men at dette er mine opplevelser. Dette er meg halvveis naken på min vei mot å bli hel. "It's gonna be OK in the end, if it's not OK, it's not the end"

Kategorier

Arkiv

hits