Those past few days...

Dette innlegget skal til psykologen min - som mail... Vi ble enig om det i går. Det er visst lenge siden jeg har vært der... I følge boken min har jeg ikke vært der siden starten av november. Muligens jeg ikke var der da heller, for jeg innbiller meg at psykologen sa noe om det...

Jeg klarer ikke finne ordene til hvorfor jeg ikke kom meg avgårde i går. Jeg skulle jo... Jeg stod opp 08.10, og gikk i dusjen... Men da jeg gikk ut av dusjen, og sjekket klokken, var den plutselig blitt 09.00 (det er ikke uvanlig at jeg faller ut, og "mister tid" i dusjen...), og det var helt uaktuelt å dra til timen.

Jeg setter meg i sofaen med mobilen, og prøver å formulere en melding til psykologen... Noe som selvfølgelig tok tid, og jeg ble avbrutt av at h*n ringte. Alt gikk i spinn. Det ble kaos inni meg; ville ikke ta telefonen, turte ikke ta telefonen, sinne mot h*n - mot meg selv... Dårlig samvittighet, oppgitthet, frustrasjon... DET ER VIKTIG Å TA DEN TELEFONEN!!! 

Plutselig hadde jeg tatt telefonen. Plutselig var h*n i den andre enden...

Jeg husker ikke mye av samtalen, men det var viktig at jeg kom neste gang, og jeg har skrevet ned timer for de neste ukene i boken min. Forhåpentligvis er det ingen deler som setter seg på bakbena. Jeg betaler tross alt for disse timene, selv om jeg ikke er der, så det er bare tøys å ikke skulle dra - sånn i siste liten.

Etter vi hadde lagt på, følte jeg på seieren...  Jeg hadde tatt telefonen, hun hadde ikke vært sint, og det var ny sjanse neste tirsdag. Det var ikke helt trygt, men skuldrene var noe lettere. Resten av dagen gikk med til Disney, barne-tv og bamser. Jeg var preget av sjenanse visstnok (i følge kjæresten)... Gjemte meg mye og var veldig flau.

 

Det var hektisk i forrige uke. Jeg var i hjembyen et par dager, noe som alltid setter i gang mye hos meg. Pappa både hentet og kjørte meg hjem igjen, hadde jeg måtte ta buss, hadde det ikke blitt noe av. Men jeg måtte avgårde, for jeg måtte til GUkontroll.Det finnes ikke noe verre, men jeg overlevde ;o)

I boken min har jeg skrevet om mareritt, og et notat om at det er mer avslappende for meg å være anspent, enn å være avslappet. Det å slappe av... Det stresser meg. Jeg kom hjem dagen før jeg skulle videre til Liverpool. Da var det pakking og henting av medisiner som stod på planen, for flyet gikk tidlig neste morgen. Noe slitsomt var det. Følelsene og tilværelsen vekslet helt enormt.

Vanskelig å forholde seg til. Både for meg, og for kjæresten.

I forrige innlegg nevnte jeg hvor vanskelig det var å måtte få beroligende. Både fordi det ikke er lov, og fordi jeg ikke vil... Og da det var Sobril som var forskrevet, satt jeg pal foran pcen for å lese om erfaringer og alt annet jeg kunne komme over. Det var et nederlag, og det ga dårlig samvittighet... Enda det var nødvendig. Sobril var liksom det verste.

 

Det jeg har å si om Sobril, er at det rett og slett reddet turen, og ikke minst reddet det jobbingen på mandag kveld. Den siste måneden har jeg hatt to sykemeldinger, samt en egenmelding tror jeg, og hadde jeg ikke hatt Sobril liggende, hadde det kommet en egenmelding på nå også - det er jeg sikker på. I morgen har jeg dagvakt, og da skal jeg diskutere dette med sjefen.

Sånn jeg føler det - hjalp den meg med å fokusere på det utenfor meg,
fremfor all diskuteringen som konstant foregår inni meg.

Samt at det er en stor trygghet å ha den tilgjengelig.

På lørdagen, når vi skulle avgårde på fotballkampen, låste jeg meg riktignok inne på badet. Uten å utbrodere dette noe mer, var det så vidt jeg ble med på kampen... Men o' heaven så glad jeg er for at jeg klarte å ta meg sammen. Jeg storkoste meg - i en altfor stor keeperdrakt, og med lag-skjerfet og greier. Jeg var kjempeengasjert!

Jeg handlet både julegaver og gleder til meg selv. Beatles-touren på søndag utgikk. Rett og slett for å være føre var - unngå stress. Men vi skal tilbake til Liverpool, så det blir noe av - en annen gang.

 

Ellers, så har jeg endelig fått melding om vedtak i forhold til NAV. Det ser ut til at det ikke blir noe mer problem, og fram og tilbake der - og det gleder meg helt vanvittig. Det har vært en stort stressmoment, og vil nok fremdeles være det en liten stund til - med møter og diverse... Men når arbeidsavklaringspengene er i boks... Jeg har ikke ord engang...

Det siste jeg ser som nødvendig å nevne her, er at julen i år, blir feiret hjemme i leiligheten min - enten det blir alene eller sammen med broren min. Jeg vil skrive et innlegg om følelsene rundt dette litt seinere... Men dette er allerede så langt, og det blir så uoversiktlig å skrive om det her...

Dett var dett!

<3 <3 <3

10 verdifulle tanker

traumedager

14.des.2011 kl.20:59

Var godt å "høre" fra deg igjen, har tenkt på deg og håpet at du har hatt det bra, med turen og alt. Har ikke så masse ord, hodetvilikkesåmyefortiden, men ville si at jeg har lest og tenker på deg.

*klemmepå* <3

Lilleredd

14.des.2011 kl.21:19

*legger igjen klemmer*

ThisISmeThen

14.des.2011 kl.21:24

traumedager: Tusen takk, kjære deg... <3 Mange ord er langtifra nødvendig... Jeg vet, og jeg forstår <3 Men jeg setter selvfølgelig pris på :o)

ThisISmeThen

14.des.2011 kl.21:26

Lilleredd: <3 <3 <3

Destgirl

14.des.2011 kl.21:38

Kjenner meg igjen at tida plutselig er vekk, spesielt når det er på områder som er vanskelig.. Men så bra du tok telefonen:)

Så bra at det nå blir ordnet med nav og aap, det betyr så utrolig mye, det gir så mye ekstra problemer når det ikke er i boks, flere problemer man ikke trenger..

*klemmer*

fragileme

15.des.2011 kl.00:15

Nå var det lenge siden sist! Men så fantastisk at turen gikk så bra. Selvfølgelig kan man jo alltid forvente noen nedturer, men reisen gikk bra i tilegg til at du kom deg på kampen. OOOOG du koste deg=D! Det er noe jeg er så gla for å høre!

Det er nok veldig lurt å informere psykologen litt om hva som skjer, når man ikke har vært der på lenge og sliter med å komme seg av gårde. Men man ser jo virkelig at du gjør så godt du kan vennen, og jeg synes det er mer enn nok! OOOG!!! Igjen! Du TOK telefonen! Noe som jeg har skikkelig problemer med selv, og ser på som en utrolig stor ting. For det er vanskelig, og man får liksom ikke noe tid til å forberede seg, eller til å ta den. Så jeg er imponert!

Jeg håper dagene fremover går bra, husk at jeg tenker på deg <3

Laila

15.des.2011 kl.08:57

Kjedelig å miste timer assa, men håper du kommer deg avgårde neste gang :)

Sobril funker, har måtte bruke det selv i perioder, men det er lenge siden nå da. Bra det hjalp deg på t uren, høres jo ut som du hadde en fin tur tross alt :)

<3

pusle

19.des.2011 kl.18:57

Det er godt å kunne ta noe beroligende når man ikke lenger holder ut med angsten, men trenger et pusterom. Selv om jeg ikke syns sobril hjelper så veldig bra alltid da. Håper du får noen fine dager nå framover! Klemmer <3

ThisISmeThen

19.des.2011 kl.21:13

pusle: Hvordan medisiner virker på en, er jo veldig individuelt. Heldigvis hjalp denne meg nå i hvert fall :o) Takk - og det samme til deg, Pusle <3

Therese

27.des.2011 kl.09:31

Innom med mange klemmer

Legg gjerne igjen spor etter deg

ThisISmeThen

ThisISmeThen

25, Oslo

Jente på 25 som er til utredning/behandling hos psykolog. "Jeg" består av flere deler som diskuterer, analyserer, hjelper og motarbeider hverandre. Bloggen består av fortid og nåtid, fornuft og følelser, tanker og meninger, kamper og overgivelser og annet som faller meg inn.. I enkelte innlegg ber jeg dere huske på at det er skrevet med mine tanker og følelser, at det alltid er flere sider av en sak, men at dette er mine opplevelser. Dette er meg halvveis naken på min vei mot å bli hel. "It's gonna be OK in the end, if it's not OK, it's not the end"

Kategorier

Arkiv

hits