Uten tittel.

 

Julen nærmer seg... Eller er den her allerede, kanskje? Den er i hvert fall ikke til å unngå om man har media tilgjengelig.

Jeg har flere overskrifter jeg egentlig ville ha skrevet innlegg til, men jeg finner ikke ordene å fylle de med. De svever bare rundt på innsiden, blandet med en mengde følelser jeg heller ikke finner ordene til. Jeg har så lyst til å skrive innlegg som kan hjelpe andre... Ord som kan utgjøre en forskjell... Være en stemme, for de som har samme balast som meg... Men jeg klarer det ikke. Ikke nå.

Julen er så mye... Eller julen innebærer så mye...

Helt fra jeg var liten, har jeg tviholdt på at julen er  f a n t a s t i s k. Jeg har tviholdt på at julen = GLEDE. 

I julen skal man være glad. I julen skal man sette pris på.
I julen er allting godt.

Dette lærte jeg av alle som var rundt meg. Jentene i klassen for eksempel - som gledet seg over den første snøen, som meldte om kortere ventetid, eller som jublet når "Glade Jul" kom på radioen... Entusiasmen som var rundt julekalender, eller de andre aktivitetene som hørte julen til...; julebakst og juleverksted...  For ikke å snakke om all den verdifulle familietiden som var i vente...

Jeg ville også juble. Jeg ville også være entusiastisk. Jeg ville også delta.

Men julen var aldri god... Det var lite glede, og det meste var langtifra godt.

 

Det har alltid blitt sagt, er at de som har det vondt - ofte har det enda vanskeligere i julen. Tankene mine gikk derfor alltid til ensomme eldre, barn som av en eller annen grunn ikke fikk feire jul, familier i krig, eller på flukt... Jeg kan liksom ikke huske at tankene gikk til meg selv... De gikk til andre "vanskeligstilte barn", men for meg gjaldt det liksom ikke...

For meg var julen det den var den.

Og det den var, har mange deler av meg fortrengt. Jeg veit jo at det innebar desto mer fyll, desto mer krangling, desto mer stress og mengder av dårlig samvittighet ... Dårlig samvittighet - fordi foreldrene mine var skilt og jeg måtte velge hvem jeg ville være hos - til sorg og fortvilelse hos den som "tapte".

Det er disse tingene, blant annet, jeg gjerne kunne tenke meg å skrive noen innlegg om... Men jeg har ikke energi til å ville vite av minnene, jeg har ikke energi til å prøve å være noe for noen. Akkurat nå går det meste av energien til å prøve å være der for meg selv, noe jeg også svikter i.

 

De siste to ukene har vært tunge... Og det er først nå det har gått opp for meg, at det sannsynligvis har sammenheng med tiden vi er inne i.

O ' hellige jul!

Med tunge, mener jeg at valgene ikke er opp til meg å ta. Reglene er forhåndsbestemt... Det er for eksempel ikke aktuelt å spise fordi man er sulten, eller fordi man har lyst på. Mat skal først spises når kvalmen har kommet, og da kun for å stilne kvalmen. 

Det er i og for seg greit det... Been there, done that. Jeg kjenner reglene, og har spilt etter de mange ganger... Det tunge er at fornuften veit at jeg ikke bør lytte til disse tingene. Jeg må stå i mot... Og mange ganger klarer jeg på sett og vis å stenge ute disse formaningene. Jeg spiser med dårlig samvittighet... Men akkurat nå er det uaktuelt. Jeg makter ikke diskutere...

Jeg fortjener ikke mat. It's as simple as that.

 

Kjæresten min dro meg med opp til legen i stad. Det var første turen ut i friluft på nærmere to uker. Kjæresten min mente det kunne være på tide med en liten seiersfølelse... Men den uteble. Erstatningen var dårlig samvittighet for at jeg trakk frisk luft, og redsel for at noen la merke til meg mens jeg var ute. GUD FORBY om noen så meg, ikke engang de jeg trodde hadde "sluppet inn", kan se meg nå...

Men det var bra at vi kom oss til legen. Så får jobben sykemeldingen sin, og vi fikk meldt i fra om ønskede forhåndsregler i forhold til helgeturen som nærmer seg. Med forhåndsregler, menes et eller annet  b e r o l i g e n d e.

Egentlig er ikke det lov... Det er virkelig ikke lov. I tillegg er det heller ikke ønskelig fra min side (fordi jeg er redd for avhengigheten...), men om turen skal la seg gjennomføre, er jeg nødt til å dopes ned.

Og turen skal gjennomføres!
(Enda så mye motstand det er)

Vi skal nemlig til Liverpool. Først og fremst for at kjæresten endelig skal se laget sitt i levende live, OG på hjemmebane... Og fordi jeg, helt fra jeg var liten, har hatt stor kjærlighet til The Beatles. For de av dere som kjenner til de, så er jo dette hjembyen til medlemmene, og på tapetet står en guidet tur rundt til steder som har vært av betydning for dem. Noe jeg har ønsket meg leeeenge.

Jeg har et håp om at ting skal endre seg før den tid... At jeg plutselig skal få lov til å kose meg, at det å synes blant folk skal være greit... Jeg vil så gjerne at dette skal være en hyggelig tur. Jeg vil det så gjerne for kjæresten min, og jeg vil det for de mindre på innsiden. De kjeder seg helt vanvittig nå, og gleder seg vilt til sanger, heiarop og fotballskjerf...For ikke å snakke om å kjøre flymaskin - det er jo er kjempestas!

Jeg har et håp om at reglene kan tøyes, at vi kan komme til en enighet... At jeg kan få kose meg og slappe av, bare denne ene helgen. At fokuset ikke skal være på alle menneskene som vil kunne se meg, eller på alle de feiliene jeg vil kunne komme til å gjøre... Og all skam og samvittighet rundt det.

Jeg har et håp om at fokuset vil havne der det skal være... Utover.

<3 <3 <3

 

9 verdifulle tanker

traumedager

05.des.2011 kl.23:44

Jeg vil så gjerne sende over mange gode klemmer.. Du trenger ikke være noe for noen andre enn deg selv akkurat nå, det er faktisk helt lov, fra min side! Jul ER vanskelig! Virkelig! Og jeg kjenner jeg sliter med det selv. Nå, her på avdelingen, er det lagt opp til endel (frivillige) hobbyaktiviteter i forhold til jul. Jeg klarer ikke..det går ikke.. De små skal se blåfjell, men that's it!

jeg håper det blir lov at reglene kan bøyes når dere skal på tur..

Mange, mange klemmer <3

themostboringwomanever

06.des.2011 kl.10:13

God med livstegn fra deg.

I dag, bare en stor klem fra meg til deg <3

ibanezza

06.des.2011 kl.12:22

Aah.. merker jeg ikke er så gøy med julen selv. Men jeg lar kjæresten få påvirke den til noe positivt, prøver iallefall Kjenner til dette med hvem man skal være hos, alltid dårlig samvittighet, den dumme akevitten og litt slikt. Selv feirer jeg jul med kjæresten i år.

Jeg håper du kommer deg til Liverpool og virkelig kan nyte turen! Du fortjener det <3 Også sender jeg deg mange gode klemmer og håper på gode dager ;)

Laila

06.des.2011 kl.18:39

Krysser fingrene for at ting endrer seg sånn at du kan glede deg til turen, og ha den å se fram til :)

<3

LilleVinkel

08.des.2011 kl.08:26

Skriver under på den første kommentaren her oppe <3<3<3 du trenger ikke være noe for andre enn deg selv, det er viktig det !

Sender deg mange klemmer <3<3<3

så vil jeg bare si at jeg leser bloggen din, selv om jeg ikke kommenterer noe særlig, har liksom ikke helt overskudd til å være så omgjengelig for tiden...men jeg leser <3

Destgirl

09.des.2011 kl.22:03

Jula kan jammen med være en hard tid, du har virkelig lov til å være der for deg selv, du hadde virkelig fortjent at noen var der for deg..

Håper virkelig dere får en kjempe flott tur og koser dere masse, det fortjener du!

*klemmer*

ThisISmeThen

13.des.2011 kl.00:15

LilleVinkel: Hei! Så hyggelig "å høre" fra deg :o) Takk for at du leser, de gode ordene og klemmene. Jeg leser gjerne din også, om du vil <3 *god klem tilbake*

LilleVinkel

13.des.2011 kl.18:55

Hei :)

Om du ønsker tilgang til bliggen min, så må du ha et wordpress brukernavn, kan sende det i en mail til lillevinkel@hotmail.com så legger jeg deg til, men si hvilken blogg du tilhører hehe, er ganske "streng" med hvem jeg slipper inn

ThisISmeThen

14.des.2011 kl.16:25

LilleVinkel: Har tenkt å opprette en blogg i wordpress etterhvert, og da får jeg vel et brukernavn går jeg utifra. Så da mailer jeg deg da, jeg :o)

Legg gjerne igjen spor etter deg

ThisISmeThen

ThisISmeThen

25, Oslo

Jente på 25 som er til utredning/behandling hos psykolog. "Jeg" består av flere deler som diskuterer, analyserer, hjelper og motarbeider hverandre. Bloggen består av fortid og nåtid, fornuft og følelser, tanker og meninger, kamper og overgivelser og annet som faller meg inn.. I enkelte innlegg ber jeg dere huske på at det er skrevet med mine tanker og følelser, at det alltid er flere sider av en sak, men at dette er mine opplevelser. Dette er meg halvveis naken på min vei mot å bli hel. "It's gonna be OK in the end, if it's not OK, it's not the end"

Kategorier

Arkiv

hits