Hektisk etter psykologen.

En gjennomgang av timen hos psykologen bare... Innser at jeg er nødt til å bli flinkere til å skrive om disse timene. Jeg tror det er viktig. Både med å jobbe med å huske hva vi har gjort i timen. Snakket om. Tilstedeværelse av deler. Kommet fram til... Se mønstre, og bli "bedre kjent" med disse dagene, og hvordan det er for meg.

Jeg tror det var lørd/sønd jeg begynte å bekymre meg for timen, og tenke over "mulighetene mine" - som enkelt og greit enten er å dra, eller å la det være. Bønnfallelse fra innsiden om å ringe tidlig mandag (som alltid kommer), slik at vi slipper å betale i det minste... Hun blir møtt med overtalelse og formaninger  fra meg, og et par av de andre - om at "vi må vente til tirsdagen med å bedømme det". (Man kan ikke si på forhånd at det er umulig, det er (nesten) alltid mulig å presse seg. Dessuten er det viktig å møte opp til en avtale... Du skal avgårde! Ikke lur deg unna... Om du ikke drar, er det din skyld om vi får kjeft... Og tenk om hun blir skuffet!?...)  Direkte til meg (Du ønsker selv - og er skyld i selv, at vi er her, om du ikke drar... Drar du ikke, ønsker du ikke å endre tilværelsen). Og jo nærmere tirsdagen kom, jo nærmere kom bekymringene meg. Det måtte overtalelse til. Eller med andre ord, det var en del stress.

Det er vel igrunn mer eller mindre stress hver gang, og i dag var en av de dagene hvor jeg plutselig sitter i stolen på venteværelset. Stresset kan komme av flere grunner egentlig. Enten fordi en av delene er redd for å gå ut i det hele tatt, eller fordi det er uaktuelt å skulle snakke om "ting"... En overbevisning om at alt bare er fantasi - ikke virkelig... At det psykologen snakker om er oppspinn, og minnene mine er oppspinn. Jeg er oppspinn.

... Om jeg bare slutter å gå, så går det over  ...
Om jeg bare lukker øynene...

I dag var det i hvert fall fordi en av delene fremdeles opplever psykologen som skummel, og som ganske enkelt aldri vil avgårde. Men på et vis kom vi oss av gårde, og ja... endte opp der vi skulle.

Hver time starter med noen minutter ved skrivebordet... Litt tid til å se over praktiske ting. Hun beklagde seg over det... Hun har gjort det før også... Da sa hun "men det er dessverre ikke til å komme unna". Jeg tror kanskje hun gjør det ganske ofte.

Og så sjekket hun om alt var i orden for ukene framover, og reagerte da hun så at det ikke var det. Det var fullt de neste ukene. Det måtte hun bare beklage, og hun kunne ikke skjønne hvordan det var blitt sånn. Så sier hun raskt at det var et par ganger på rad, at jeg ikke hadde kommet, og at dét måtte være forklaringen. Hun forklarte med en gang at det ikke handlet om at det var min skyld, men at hun alltid sjekket neste time i slutten av en time. Også beklagde hun seg om måte hun uttrykte seg på, hadde fått meg til å tenke det.

Og det føltes godt.
Det hjalp...

Instinktivt følte jeg da at det var min feil. Men jeg trodde på henne... Der og da var det ingen advarsler om at dette bare var løgn, heller ingenting negativt om at hun sa det fordi jeg var så SVAK... Det føltes bare godt... Jeg tror en av delene trenger å få det inn med teskje... Eller, én av delene - ergo noen ganger jeg... 

Sånn jeg forstår det...

Og sånn får det være. En av delene tar alltid alt som skjer - på sin kappe, og da hjalp når skylden ble avkreftet uten noen spørsmål, og sånn med en gang.

Jeg opplever psykologen som vennligere... Eller de skeptiske opplever henne som mindre skummel og mindre uærlig. Det er godt... Det er riktig vei :o)

Jeg så den genuine gleden hennes over at jeg hadde fått mer kontakt med den redde delen. Det er jo en stund siden jeg fikk det, men det har vært veldig vanskelig å skulle snakke om. V har liksom vært "kjent" så lenge, men med flere blir det liksom... Mer virkelig... Skummelt... Jeg veit ikke... Jeg tror det var bra at jeg endelig fikk sagt noen ord - i hvert fall når jeg så reaksjonen hennes. Hun spurte om denne delen hadde navn også, og da jeg ikke ville si navnet, var det helt greit! Og jeg at det ikke gjorde noe for henne. "Det er jo egentlig ikke så viktig," sa hun :o) 

~ ~ ~

Jeg begynte å skrive dette innlegget i går etter timen... Men jeg var så ukonsentrert. Eller... Som kjæresten min sier... Jeg var veldig "hektisk," så det var bra jeg hadde fått skrevet ned mange stikkord. Jeg holdt på med mange forskjellige ting på en gang. Fra den ene motsetningen til den andre. Snakker om en ting, før jeg brått er inne på et helt annet tema. Har mange impulser, og går fra den ene enden av følelsesskalaen til den andre.

Jeg var i hvert fall i en altfor hektisk tilstand til å få gjort noe fornuftig i går... Selvom han synes det er morsomt og koselig, blir kjæresten min også sliten, fordi det blir sagt så mye. Og han klarer ikke henge med når temaene skifter sånn, og jeg er så "intens". Det er visst mye "alvorlig", og han synes det kan være vanskelig å vite hvordan han skal forholde seg. Sliten blir tydeligvis jeg også... Sov i hvertfall til rundt 16(!!).

<3 <3 <3

3 verdifulle tanker

Mie - iasn

09.nov.2011 kl.20:13

Jeg må bare si at jeg er utrolig stolt av deg, vennen. Vit at jeg alltid er her, uansett.

Og gode du, jeg fikk brevet i posten i dag.. Må si jeg fikk tårer i øynene, ja. Du er helt FANTASTISK, kjære du. Tusen, tusen takk <3 GLAD I DEG!

Lileana

10.nov.2011 kl.12:15

Legger igjen en klem

Laila

10.nov.2011 kl.18:11

Veldig bra at du kom deg avgårde, og fikk pratet. Jeg synes det er flott at hun beklaget og fikk understreket at noe som ikke er din skyld, faktisk ikke er din skyld. You're doing great.

<3

Legg gjerne igjen spor etter deg

ThisISmeThen

ThisISmeThen

25, Oslo

Jente på 25 som er til utredning/behandling hos psykolog. "Jeg" består av flere deler som diskuterer, analyserer, hjelper og motarbeider hverandre. Bloggen består av fortid og nåtid, fornuft og følelser, tanker og meninger, kamper og overgivelser og annet som faller meg inn.. I enkelte innlegg ber jeg dere huske på at det er skrevet med mine tanker og følelser, at det alltid er flere sider av en sak, men at dette er mine opplevelser. Dette er meg halvveis naken på min vei mot å bli hel. "It's gonna be OK in the end, if it's not OK, it's not the end"

Kategorier

Arkiv

hits