En mix av H.U.R.L.U.M.H.E.J.

Det er lenge siden jeg har postet noe av relevans her inne nå... Noen forklaringer har jeg ikke, men jeg må bare be dere være tålmodige med meg... Jeg har ikke glemt verken "Barn av alkoholikere" - kategorien, eller "hudpleie" eller "sunnere kosthold"... Men når det er kaos i hverdagen min og i hodet mitt, gjenspeiler det seg dessverre også i bloggen. Ingen oversikt eksisterer.... Og...

Ting Tar Tid ;o)

Dette blir derfor et innlegg (haha... eller mer en ROMAN, kanskje), med diverse (som jeg har skrevet av og på i flere dager nå)... I håp om at jeg etterpå føler meg klar til å gå løs på enkelt-innlegg igjen... (Mest for min egen del, med andre ord)

Ukene som har vært har bestått av mye... Når jeg ser i kalenderen, ser jeg at jeg den 27. oktober hadde min tredje time på Hudpleieklinikken. Skulle skrevet om det, men jeg fikk besøk av en venninne som ble til søndag, samt at jeg jobbet...

Det skulle jeg også skrive om, hvordan det var å ha henne her... Jeg fikk nye følelser på et vis - gode! Sånn at når jeg sitter her nå og skal "vurdere relasjonen", hører jeg stemmen som tviler på hennes hensikter - langt i det fjerne... Hun er ikke så paranoid som før, "advarer" meg sjeldnere...  Jeg tolker det som at venninnen min endelig har sluppet lengre inn... Jeg veit ikke om jeg helt klarer å forklare det. Men vi slappet i hvert fall av mer enn vi pleier.

To tomler opp for venninnehelg!

Antageligvis var det kanskje litt mye for meg, med både jobb og besøk, for mandagen etter, våknet jeg til smerter og krampegråt. Jeg var likevel fast bestemt på at jeg ikke skulle avlyse Halloweenfeiringen med broren min, og hadde visst sendt en melding til han, samt satt på alarm i 18.00 tiden. Jeg tror også at jeg snakket med han, han var i hvert fall forsinket, og det var jeg glad for... For jeg hadde dårlig tid.

Jeg grudde meg til han skulle komme... Men jeg syntes at han skulle komme, jeg ville det - samtidig som jeg helst ville ligge i senga og unngå alt som heter verden. (Det var jeg som inviterte og gira opp dette med feiring; "NY TRADISJON! Jiipjeeey! Skummel mat og skummel pynt og skumle filmer og, og, og....(!!)"

(Og hvem lå kadaver da alt skulle ordnes?!)

Når han kom hadde han med en pose med masse varer. Han hadde vært og handlet. Jeg tror kanskje ikke at jeg selv har tenkt over det før nå... Men jeg var så oppriktig takknemlig for at han hadde ordnet alt, og jeg følte at det var ærlig...Ikke minst - så ble det oppriktig KOZ etterhvert.

Han hadde funnet ut hva vi skulle spise, skrevet ut en oppskrift, handlet og tatt med en haug av skrekkfilmer. Han stod for all matlagingen, og løp til og med ut igjen, fordi vi "selvfølgelig måtte ha noe godt å drikke".

Jeg følte at han gjerne ville komme - og jeg både trodde, og stolte på omsorgen han ga meg.

Han hadde til og med tenkt på dessert! Jeg tenkte at han ikke hadde ringt eller sendt melding, fordi han skjønte meg. Han var så fantastisk STOREBROR (og til dere som sier at halvbrødre ikke er ordentlige brødre - F*** Y** !  ;o)  ).

Vi rakk en film før kjæresten min kom hjem etter kveldsvakt. Da fikk han smake av både middagen og desserten, før vi så enda en film...

Photobucket 

(Bildet er linket)

Det var Halloweenfeiringen.

 

Tirsdagen var jeg hos psykologen igjen. Og da skulle vi plutselig ha en sånn bildeundersøkelse igjen (som i følge min venninne, kalles for Rorschach). Jeg har spurt flere ganger når jeg har vært der, men aldri helt fått taket på den heter for noe.

Jeg veit ikke om jeg har skrevet om den før, men jeg hadde denne undersøkelsen for et halvt års tid siden. Jeg liker ikke bildene. De er veldig skumle og ekle. Skulle egentlig poste et her i innlegget, men jeg klarer ikke... Det er abstrakte bilder (kan se ut som tegninger barn lager hvor man søler med maling på ene siden, og brettet arket så det blir likt på begge sider).

De er mørke og store, og selv om det er noen med farger på er det så tydelig at det bare er "spill for galleriet"... De er like skumle de også - selv med alle regnbuens farger!

Får følelsen av at "bildet skal prøve å lure meg" på en måte...

Hvertfall... Det er visst 10 sånne bilder som skal gis i en rekkefølge, og jeg hadde altså sett de før. Det første husket jeg veldig godt, og det var et eller to til som satt som brent i minnet.

Forrige gang var det veldig styr fordi en av delene var så veldig redd for hva psykologen kunne finne ut om jeg svarte hva jeg så på disse bildene. Denne delen lagde ikke voldsomt styr ut av seg nå...

Vi tok det med fatning...

Men det jeg innser at vi gjør, er at vi holder tilbake veldig mye. Vi stresser veldig når vi er i situasjonen. Redd for at psykologen synes vi bruker for lang tid, redd for å si det samme mange ganger, men er samtidig klar over at dét kanskje har en sammenheng, og nettopp er viktig å få fram.

Likevel... Det blir ikke den fulle sannhet. Jeg holder tilbake og unngår å si det som roper inni meg. Jeg ser på det som kjøpslåing (eller hva det nå heter)... Noen ganger sier jeg det, andre ganger holder jeg kj***.

Tilfredsstiller begge parter...

Det hyggelige er at psykologen etter timen sa at jeg gjør fremgang. Jeg er mer på vei ut, eller tar mer plass. To tomler opp ;o) "Men det var selvfølgelig et godt stykke igjen... ..."  <--- Merker at jeg er så likegyldig til akkurat det nå, og det er deilig. Det får bare ta all den tid det tar...

Life is what it is.

 

Torsdagen 3/11 hadde jeg psykomotorisk fysioterapi. Det var en helt annerledes time denne gangen, uten at jeg helt husker hvorfor akkurat nå... Jeg veit det ble sagt en del ting, som var viktig at jeg fikk sagt (*kremt* - tror jeg...) Dessuten klarte jeg å være mer tilstede i kroppen. Igjen... Tror jeg.

Det var et par tilfeller hvor jeg helt tydelig kjente forskjell på hva som var behagelig, og hva som ikke var det.

Æsj... Jeg skulle ha tatt noen notater... Virkelig optimistisk å tro at jeg skal huske noe nå... Uansett... Jeg fikk virkelig ettervirkninger av denne timen (og det er sjeldent jeg har følt på)... Hodepinen ble mye verre, og jeg kjente mye bedre smertene i ryggen og nakken. Jeg måtte faktisk ringe inn syk på jobb, fordi det var så vondt (det er sjelden smerter i seg selv holder meg hjemme fra jobb, stort sett er det kun det psykiske som for meg er "gyldig grunn").

Noe jeg ikke vil utbrodere her i bloggen bidro heller ikke postivit disse dagene. Veronica så i hvert fall sitt snitt til å ta over for meg, og det blir aldri hyggelig (og det irriterer meg hvor lett hun bare overtar styringen noen ganger, hva med å gi meg en sjanse til Å PRØVE i det minste?!). Noen skritt tilbake ble det også med både selvskading og noen dager tilbrakt kun i den "trygge hulen" (les: seng, dyne, bamse...).

Men de er over nå :o)

Ferdig med den saken! Det føles jo ikke som meg en gang...

Jeg ser meg selv gjøre disse tingene, men jeg opplever det ikke som meg.
Jeg ser meg selv utenifra.

 

 Photobucket

(Link mangler dessverre)

Som med alle andre i dette landet, har selvfølgelig mediaoppslagene om voldtektene nådd meg også... Jeg har gjort meg masse tanker, og skrev faktisk et innlegg (som aldri ble postet - DOUGH!) før denne bølgen kom... Jeg antar at behovet for å poste noen ord melder seg, det blir bare ikke riktig enda, da jeg fremdeles venter på motet...

Jeg merker at det gjør meg veldig godt at jeg har så mye fritid disse dagene... Siden jeg ikke jobbet i helgen, er det nå faktisk over 1 uke til neste arbeidsdag. Det betyr ikke at jeg ikke har noe å drive med... Tvert i mot. Det innebærer igrunn bare "mer jobb"...

Siden det er få utfordringer, må jeg finne utfordringer som skal tas - eller hvilke jeg kan klare å ta, og prøve gjennomføre... Det er så mange jeg ikke tør/makter/vil gjennomføre, som jeg bare utsetter og utsetter og utsetter... Håper jeg får litt ekstra guts den uken her da :o) Og til dere også!

<3 <3 <3

 

12 verdifulle tanker

Lileana

07.nov.2011 kl.19:31

Er tom og tett i hodet så jeg legger igjen en klem.

*klem*

ThisISmeThen

07.nov.2011 kl.19:55

Lileana: <3

Laila

07.nov.2011 kl.21:33

Legger også igjen masse klemmer til deg, og tusen takk for armbånd :D Me was happy <3

ThisISmeThen

07.nov.2011 kl.22:15

Laila: Så bra at du har fått det :o) Kos deg med familien!

Idah

08.nov.2011 kl.01:14

Jeg heier på deg - alltid! Reiser til utlandet igjen imorgen, tatt et par dager ekstra off.... Ikke spesielt positivt innstilt og motivert til kommende faglige runde, så ikke bli overrasket om jeg er tilbake før tiden... Håper vi kan skypes snart. Setter uendelig stor pris på deg, gleder meg masse til neste gang vi sees. For det er sånn at det aldri har betydning hvor lenge eller kort det er siden! Friends 4eva lissm. Håper resten av uken blir fin, søde du! :)

themostboringwomanever

08.nov.2011 kl.10:47

først: Tusen tusen takk for alle de fine kommentaren og ikke minst konstruktive kommentarene dine. De varmer, insprierer og gjør meg GLAD.

For det andre, høres ut som vi har det rimelig likt. At V kommer å tar over kan jo også hende fordi hun har mer innsikti hvordan du har det en du selv...i steden for å bli sint på henne kan du prøve å se hva som skjer i forkant og annerkjenne den delen som ser at du trenger pause. Er i alle fall sånn ca det jeg prøver å gjøre med mine deler. Tenker at jeg skal slutte å være så sint på meg selv, for delene mine har gode intensjoner. Så får heller jeg ta jobben med å vise for en et fint liv jeg lever nå og at verden ikke har det samme fryktbilde som jeg levde i som barn.

For V er en ressurs i deg, en som har måtte skille seg ut for å kunne hevde seg. Hun oppleves kanskje som noen som tar over og gjør vondt verre, men med henne integrert i deg tenk hva du kan få til?

Synes du er tøff som tørr å stå i alt som skjer i deg og rundt deg. Du tørr å kjenne på følelsene dine. WOW. Du lever livet ditt ut i fra de forutsettningene du har i dag og kan bare se tilbake å lære og prøve å gjøre bedre neste gang. Den insikten jeg har i dag, hadde jeg ikke i går og kunne derfor ikke gjøre ting annerledes i går :))

<3

ThisISmeThen

08.nov.2011 kl.14:05

Idah: Takk, min yndlings <3 Jeg er så veldig glad i deg :o) Masse lykke til så lenge, også prøver jeg skype i løpet av morgendagen!

ThisISmeThen

08.nov.2011 kl.14:14

themostboringwomanever: Ahh.. Ja... integrere V... Det kjennes umulig, og det er svært lite ønskelig - dessverre. Snakket litt om henne hos psykologen i dag... Jeg vil ikke ha henne der, og jeg vil ikke at hun skal være en del av meg... Så innstillingen må definitivt jobbes med.

Du har så mange gullkorn på lager - takk for at du deler de <3

Speilvendt

08.nov.2011 kl.20:08

Åj, her var det mange tanker og hendelser på en gang! Vet ikke helt hva jeg skal si, haha, men du er hvert fall kul!

themostboringwomanever

09.nov.2011 kl.09:32

I fjor høst hadde jeg et motto som jeg sa til meg selv hele tidne:

Innstilling er alt!

Å sånn er det bare. Det en har instillt seg på, slik blir det. Problemet med å ha flere deler er at noen deler lager seg innstillinger en ikke får tak i og driver å styrer fra det inder uten at jeg får tak i det. Sliter noe j***** med det for tiden, for noen eller noe har bestem seg for at det å gå på skolen er drit skummelt. Klarer ikke å komme igjennom og jeg kjenner at innstillingen min faktisk er på deres side. Så da må jeg ta steg for steg(og herre min hatt hvor jeg hater det til tider), steg for steg inn til de som styrer med usynlig hånd og få tak i hva de er redde for...

Innstilling er alt, men da må en også vite hva en innstiller seg i mot ;))

Du skal se det ordner seg frøken:D HA EN SUPER DAG! BARE FORDI DU KAN DET!!!!! :DDD

ThisISmeThen

09.nov.2011 kl.18:25

Speilvendt: Nå veit ikke jeg helt hva jeg skal si ;o)

ThisISmeThen

09.nov.2011 kl.18:27

themostboringwomanever: Innstillingen er kjempeviktig. Du også <3

Legg gjerne igjen spor etter deg

ThisISmeThen

ThisISmeThen

25, Oslo

Jente på 25 som er til utredning/behandling hos psykolog. "Jeg" består av flere deler som diskuterer, analyserer, hjelper og motarbeider hverandre. Bloggen består av fortid og nåtid, fornuft og følelser, tanker og meninger, kamper og overgivelser og annet som faller meg inn.. I enkelte innlegg ber jeg dere huske på at det er skrevet med mine tanker og følelser, at det alltid er flere sider av en sak, men at dette er mine opplevelser. Dette er meg halvveis naken på min vei mot å bli hel. "It's gonna be OK in the end, if it's not OK, it's not the end"

Kategorier

Arkiv

hits