She left me with the dirty dishes.

Som jeg nevnte i innlegget "Sinne - den ubeseirede triggeren", er en av mine forsvarsmekanismer når noen blir sinte på meg at deler kan ta over... I dag var det det som skjedde. Den sinte tok over. Den sinte, som angriper den sinte, og ikke meg.

Jeg kom akkurat hjem igjen, for andre gang i dag... Jeg kom først hjem fra jobb, laget middag, snakket med kjæresten, før et spørsmål fra meg om hva kjæresten ønsket å gjøre i dag - utløste et sinne hos han (han er stressa, så det var derfor). Det gikk greit først, før Veronica tok over skuta og klikka i vinkel.

Hun slo løs (usikker hvor), men da jeg satt ute på en benk i stad oppdaget jeg plutselig masse blod fra et kutt, og en ganske så forslått hånd som pulserte. Autch! ... Not very charming...

Tipper det kom en del gloser, gloser som jeg aldri kunne finne på å si, men som kommer lekende lett for little miss V.

Nå, som alltid når hun har vært ute og fart, er det jeg som sitter igjen med oppvasken. Det er jeg som må "bli venner igjen", og det er kanskje det vanskeligste av alt vanskelig, for meg. Spesielt når jeg ikke kan stå for hva som har blitt sagt, fordi det ikke var mine ord... Spesielt fordi jeg minns at hans reaksjon, som utløste alt sammen, var overdreven, men jeg blir alltid så usikker. Men mest fordi jeg veit at "min" reaksjon mest sannsynlig var hinsides.

Per sitter jeg inne på soverommet under dyna, sammen med min følgesvenn, i gjennom snart 20 år (mer eller mindre) - bamsen min... Kjæresten min var heldigvis ikke hjemme da jeg kom hjem, men jeg hørte at det gikk i døra for litt siden...

Jeg tør ikke gå ut, Jeg vil ikke gå ut. Jeg synes at vi bør gå ut. Jeg synes at han bør komme inn. Jeg håper ikke at han kommer inn... Jo, jeg vil ha en klem(!) - en klem er virkelig det aller siste jeg vil ha av den mannen!!

Aller helst, vil jeg bare forsvinne.
Vekk.
Slippe å forholde meg til noe(n) som helst.

Aaah(!)... Tror jeg må sove litt. Kanskje våkner jeg opp til en problemfri verden... Kanskje våkner jeg opp som Superwoman, som ordner alt, hun som har alt MOT i verden... Kanskje har jeg et mer samlet sinn, og klarer utfordre meg til å gå ut av hulen min... Either way... Jeg må hvile... først...

<3 <3 <3

 

11 verdifulle tanker

Tins

28.aug.2011 kl.20:02

Huff og huff, det høres ikke lett ut. For min egen del vet jeg at det ikke hjelper at andre sier noe som helst, men jeg gjør det lell :)

Håper du får sove litt og at ting kanskje blir litt lettere når du våkner, eller at, om du klarer, spør kjæresten din om å komme og klemme deg.

matriark

28.aug.2011 kl.20:06

Det er ikke noe morsomt å bli sittende igjen med oppvasken...særlig den en ikke har skitnet til selv...Men den må tas...desverre mangen ganger. Ikke lett, men en kommer aldri videre uten å rydde opp "skiten" først. Kjenner meg litt igjen i det å ville sove - hvile - og håpe det hele var en drøm og at virkeligheten er skjønn. :-))) La miss V. dra dit pepperen gror og gå til kjæresten og be om en klem...det gjør godt :-)))

Bak Fasaden

28.aug.2011 kl.20:52

Jeg sender deg ihvertfall en virtuell klem, håper det er ok.. Skjønner mange av følelsene du sitter med. Sitter med mange av dem selv, ofte og akkurat nå. *sukk* men det BLIR bra..

<3<3<3

Lileana

28.aug.2011 kl.21:52

Kjenner til den... Det er alltid vi andre som må rydde opp etter de sinte og de promiskuøse. Og barna som maler på veggene eller spiser godter til de kaster opp over hele kroppen. Det slår aldri feil...

Håper oppvasken ikke blir for stor.

*klemmer*

laila

28.aug.2011 kl.21:53

Vet han om problemene dine?sånn at han skjønner sånn halvveis hva som skjer når det skjer?

Legger igjen klemmer <3

rachelle

29.aug.2011 kl.00:33

Håper dere har fått pratet sammen og ordnet opp:) Ikke noe kjekt når stemingen er anspent.

Sender deg gode klemmer <3

themostboringwomanever

29.aug.2011 kl.19:44

Veronica er en del av deg, hun er deg. Bli kjent med henne, finn ut hva det er hun er så redd for. For om du tørr å kjenne etter, er det vel redsel som gjør at hun føler at hun må komme og "redde" deg. En ting jeg har vært knallhard på med meg selv, er at det er den som har laget rot eller kaos, så er det også jeg som har måtte rydde opp.

Mest sannsynlig nytter det ikke å bli sint på V, for du vet jo hvordan hun reagerer. Det aller verste jeg kan gjøre mot meg, er å rette sinnet mitt mot meg selv. Er ikke der det hører hjemme, det har du vel hørt før? :)) Tenk på for en ressurs V er for deg, om du blir kjent med henne og lar henne bli en del av deg og ikke bare er en ressurs som kommer når du blir utrygg.

Håper svarene mine ikke er for "harde", har aldri dullet med meg selv og har ikke latt andre dullet med meg. Selvfølgelig er jeg god og lar andre være god med meg. Ønsker bare ditt beste, derfor svarer jeg ærlig og sånn jeg opplever har hjulpet meg. Er jeg for hard?

ThisISmeThen

29.aug.2011 kl.23:01

themostboringwomanever: Nei, kjære... Du er ikke for hard ;o) Jeg veit at "hun er meg," og jeg veit at hun "reddet" meg i går fordi kjæresten min var sint, og fordi sinne er vanskelig for meg selv å takle... Men hvorfor kludrer hun det bare til? Hvorfor kan hun ikke forstå at slik hun opptrådte i går, bare gjør det vanskelig for meg? (Ikke alltid selvfølgelig, hun har virkelig reddet meg også! *takk* til henne for det!) Og hvorfor kan ikke hun elske kjæresten min, slik som jeg gjør? Hvorfor er hun så sint? Og hvorfor vil hun ikke snakke med meg om det? Hvordan kan jeg la en del som har så mye hat i seg, bli en del av meg? Jeg veit ikke om jeg klarer det... Jeg veit rett og slett ikke om jeg klarer å la henne "flytte inn i huset mitt"... Ikke enda i hvertfall... Selv om jeg veit at jeg bør.. Jeg trenger litt tid på meg, bare...

Jeg setter selvfølgelig pris på ærlige tilbakemeldinger <3 *takk*

*God klem* og god natt :o)

themostboringwomanever

30.aug.2011 kl.10:37

Hvorfor hun er sint? Det vet du, for hun er den som tok vare på sinnet ditt når du måtte være stille og som fikk utfolde seg de gangene du virkelig trengte sinnet ditt. Er ikke sånn at du skal la henne flytte inn i huset ditt vedlags fritt, du må nok ha mange samtaler med henne og ikke minst tørre å bli kjent med sinnet ditt. Om jeg gjetter, vil jeg tippe at du som barn ikke fikk lov til å være sint og at det ikke var en følelse som du følte du kunne ha?

På mange måter kan du si at hun er følelsen din sinnet og for å bli kjent med henne må du også bli kjent med sinnet ditt. Ved å bli kjent med det, tørre å se hva som ligger bak det(for det ligger nok en del minner der som ikke er gode) vil du i mye større grad bære henne og hun vil ikke lenger være farlig. Ikke distanser deg fra henne, for da blir bare sinnet ditt farligere og hun mer sint. Alle spørsmålene du stiller om henne, bærer du svaret til inni deg, men tørr du og er du klar for å bli kjent med svarene?

Jeg var så utrolig mye sint på x-kjæresten mi(helt ufortjent), når jeg forsto at det var angsten min sitt ansikt var det som om sinnet forduftet. Kanskje fordi jeg turte å annerkjenner de følelsene som kom før sinnet. Håper tankene mine gjør deg litt klokere og kanskje til å med litt tøffere :D

<3

Therese

30.aug.2011 kl.11:07

Jeg har min følges venn som jeg fikk på Traume med meg overalt. Som har tatt imot mine tårer når ting har vært vondt og grusomt. Lodne bjørnen har også tatt imot de små sine tirste tårer.

Legger igjen all verdens med klemmer ♥

fragileme

31.aug.2011 kl.22:24

Ååå, vennen! Det høretes ikke lett ut. Men kanskje han likevel skjønner det. Jeg tenker at alle par/familier krangler jo, og det er det noramlt at man noen ganger tar litt av..

Skjønner det må være vanskelig for deg å gå ut å ta "oppvasken", hvertfall når du ikke har laget rotet. Men tror likevel alt føles mye bedre og lettere etterpå=)

Tenker på deg <3

Legg gjerne igjen spor etter deg

ThisISmeThen

ThisISmeThen

25, Oslo

Jente på 25 som er til utredning/behandling hos psykolog. "Jeg" består av flere deler som diskuterer, analyserer, hjelper og motarbeider hverandre. Bloggen består av fortid og nåtid, fornuft og følelser, tanker og meninger, kamper og overgivelser og annet som faller meg inn.. I enkelte innlegg ber jeg dere huske på at det er skrevet med mine tanker og følelser, at det alltid er flere sider av en sak, men at dette er mine opplevelser. Dette er meg halvveis naken på min vei mot å bli hel. "It's gonna be OK in the end, if it's not OK, it's not the end"

Kategorier

Arkiv

hits