Efaringer som voksent barn av alkoholikere - SNAKK om det!

Da har jeg skrevet noen innlegg med fakta om alkoholisme, og tenkte det kanskje var tid for skrive et innlegg om hvordan jeg kjenner problemet igjen i det jeg har skrevet hittil...

I lpet av rene jeg har bodd i Oslo, har jeg bodd litt rundt. Et r bodde jeg i en leilighet hvor faktisk s mange som 4 av 5 leieboere var barn av alkoholikere. Da kom det veldig overraskende p meg, men n ser jeg det s tydelig...

De fleste familier har en eller flere i familien med et rusproblem. Alkoholisme har blitt en vanlig lidelse - lik diabetes og astma. Allikevel er ikke dette noe det snakkes hyt om. Det provoserer meg, for vre helt rlig. Hvorfor kan man ikke snakke om vonde ting? Hvorfor kan man ikke snakke om naboen, om man tror at naboen har det vanskelig? Og hvorfor prver man ikke da hjelpe naboen? Hvorfor skal det vre snn i Norge, at enhver kun skal passe p seg selv og sine ting... ? Det er s mange barn som lider under at vi skal vre s j**** private og forsiktige hele tiden...

Begge mine foreldre har hatt et alkoholmisbruk. Etter som rene har gtt - ser jeg jo at mange visste om misbruket, men ingen gjorde et helhjertet forsk p bedre tilvrelsen. Greit, det er ikke mye man kan gjre fr vedkommende som har et misbruk, innser det faktumet selv... Men noen kunne kanskje vrt der for meg... ? Vrt der, sttt sammen med meg, hjulpet meg litt i kampen... ? Vrt en trygg voksenperson for meg...

Det er ikke hyggelig vre et lite barn sammen med fulle voksne som krangler... Det er faktisk ikke det... De voksne som var rundt meg nr jeg var liten... Hvorfor gjorde de ikke noe? Hvorfor lot de meg gjenoppleve dette levenet gang p gang p gang?...

Jeg er ikke bitter... Jeg finnes ikke bitter! Men det er srt sitte her, og vite at jeg kanskje kunne vrt foruten mine helseproblemer i dag, om bare noen hadde sett meg den gangen. Jeg husker at legen min anbefalte meg snakke med noen... Men jeg var jo for liten til skjnne at jeg trengte det da... Jeg merket jo ikke at dette her (among other things...) hadde satt sine tydelige spor i meg fr jeg var 23 r - og da i form av panikkanfall.

I innlegget "Hvorfor blir man alkoholiker?" skrev jeg at "i et misbruker-hjem, vokser det ofte nye misbrukere frem"... I min familie kan jeg vel delvis skrive under p det... Min morfar hadde visstnok et alkoholproblem, og for vre helt rlig, har vel jeg ogs delvis hatt det selv... Hverfall per definisjonen jeg skrev i dette innlegget.

Det har vrt standard for de fleste gangene jeg har drukket, at jeg har mistet kontrollen. Jeg har gjort mye jeg ellers ikke ville ha gjort, jeg har hatt mine runder med black outs og fylleangst og jeg har kjent p abstinenser. Det ret jeg ble sammen med kjresten min, var jeg igrunn p vei i veldig feil retning.. Det var fest flere ganger i uken... Jeg begynte bry meg mindre om konsekvenser, og mer om hvor bra jeg flte meg hver gang jeg drakk, alle de kule menneskene jeg mtte (de fleste med sine traumer i bagasjen - lik meg selv) og hvor hjemme jeg flte meg.

Jeg husker jeg nevnte det for noen p den tiden, at jeg lurte litt p om jeg hadde et form for alkoholproblem... Stort sett fikk jeg til svar at "du er jo student, alle drikker mye da"... Jeg flte det fremdeles som et alkoholproblem, men siden det ikke gikk utover andre enn meg selv - fortsatte jeg i samme spor. Det var jo alltid s gy feste! Selv om konsekvensene ofte var av det leie slaget - var jeg ikke sterk nok til st i mot gledene og selvtilliten det ogs ga meg... Jeg hadde jo aldri angst nr jeg drakk, jeg ble tffere enn toget. Jeg flte friheten...

Det er ikke lett skulle st i mot rusmidler - slik som mange uvitende ofte tror... Det er ikke barebare " la vre ta det".. Eller jo, forsvidt - til et visst punkt, men nr kreftene inni deg virkelig vil noe, nr de frst setter i gang - da har man plutselig ikke mye stille opp med...

Jeg kom riktignok aldri dithen at jeg ble fysisk avhengig... Jeg startet aldri drikke alkohol som det frste om morgenen (eller jo, nr jeg tenker meg om har jeg jo gjort det en del ganger, men det var aldri med den hensikt fordyve abstinensene - det var aldri snn at jeg mtte det), men et alkoholmisbruk det har jeg nok hatt.

Pappa var mest en periodedranker... Med det mener jeg at det kunne g en stund mellom de gangene han hadde sine "perioder" hvor han bare ble borte, og drakk over flere dager. Mens mamma hadde et mer "hyppig problem"... Jeg husker ikke riktig hvordan tingene var, s jeg velger ikke g mer inn p det riktig enda...

Jeg kjenner veldig godt igjen det jeg har skrevet om misbrukeres forsvarsstrategier i dette innlegget her... Mamma hadde en tydelig jegsplitting. Herregud, som hun har nektet for at hun har vrt full... Hun har vrt s btte-drita og lyet meg opp i ansiktet; "jeg er bare litt trtt". Hva gjr man da? Nr man hele tiden fr hre at det du ser rett foran deg - med dine egne yne - er feil... Jo, man tviler p seg selv og sin dmmekraft, for tanken om at omsorgspersonene lyver er for vanskelig takle...

<3 <3 <3

18 verdifulle tanker

Malene

28.apr.2011 kl.20:57

Jeg synes det er bra noen tar tak i slike problemer. Sliter selv med masse psykiske problemer, og det er helt fryktelig og tenke p at det er mange tusen flere som sliter, jeg fr skikkelig vondt av det!

Syntax

28.apr.2011 kl.21:08

Takk for kommentaren! Ja jeg prver tenke over det nr jeg skriver innlegg. Jeg elsker blogge, men har en utdanning og framtidig yrke hvor det ikke passer seg i det hele tatt blogge om helgene og dagene derp, you know..

Men jeg skal rlig si at jeg liker bloggen din og er innom og titter, har som sagt gtt gjennom omtrent akkurat det samme som deg... :/ Det er s utrolig oppdage at andre har opplevd/opplever det samme som en selv. Jeg kjenner meg ogs igjen i det du skriver om at du selv fler du kanskje mista litt kontrollen. men jeg fler ikke jeg er helt der heller...

Senest denne helgen gikk jeg ut p fredagen og hadde drikken klar for lrdagen ogs, men s orket jeg ikke tanken p mer alkohol i kroppen eller st danse uten bunn eller grunn...

Jeg elsker pynte meg og mte folk og vre i godt humr, men det er en spesiell kar jeg vet ikke er i nomrdet for tiden og da vet jeg han ikke dukker opp ila kvelden og da fles det s meningslst pynte seg... oi, det var nesten smromantisk sagt, ey?

sammys

28.apr.2011 kl.21:09

Kunne ikke vrt mer enig med deg! Jeg slet med mye psykisk, men n kan jeg snakke hyt om det og ting er mye bedre. Jeg er s heldig at det var en som s det og tok tak i det. Det skulle ikke mer til for at hele livet mitt ble bedre :) Veldig bra at du skriver om det!
fin blogg :)
Flott innlegg! Et veldig viktig tema!

matriark

28.apr.2011 kl.21:21

Ja hvorfor snakker vi ikke om det? Hvorfor er det s vanskelig? Skam? Det er er vanskelig tema. Og enda vanskligere nr det er barn det handler om ogs....jeg har ikke svar. Men jeg har lyst anbefale en bok: "Ved Hans Side" - en fortelling om hvordan det er elske en alkoholiker - rusmisbruker. Kan kanskje gi noen fattige forklaringer p hvorfor det er s innmari vanskelig bare vere tilstede......

ThisISmeThen

28.apr.2011 kl.21:22

Syntax: S hyggelig at du finner noe i bloggen min <3 ooh, er det noe kjrsterier p gang eller? ;-)

jeanna

28.apr.2011 kl.21:22

Stakkars jantelov-norge. synes s synd p de barna, og det provoserer meg at ingen tar fatt. jeg hadde ikke klart leve med meg selv hvis jeg visste noe, men ikke sa noe, og fikk handling.

sandracarlsen

28.apr.2011 kl.21:28

Jeg vokste selv opp med foreldre som ikke hadde det beste forholdet til alkohol. Far var verre enn mor, men han har aldri vrt en, hva jeg liker kalle, "negativ" alkoholiker for oss familiemedlemmer. Han har aldri vrt slem etc. Men problemet var der, og det fikk et negativt utfall i fjor da han gikk bort. I dag sier jeg til megselv at ser jeg noen kjente/kjre som er uvanlig hard p flaska, skal jeg ta flasken fra de. Fordi utfallet som kan oppst er ikke verdt det. Og jeg lever med anger n idag at jeg ikke s det tidligere og gjorde noe med det.

ThisISmeThen

28.apr.2011 kl.21:30

matriark: Jeg tror nok det handler mye om skam? Men hvorfor? Er det virkelig noe skamme seg over?

Takk for anbefaling av bok, den skal jeg sjekke ut :-)

matriark

28.apr.2011 kl.22:00

Jeg tror noe handler om flelsen av ikke greie de hverdagslige tingene...og det vanskligste er komme tilbake til livet etter ha feilet s til de grader overfor spesielt familien. Vi lever i et samfunn der karriere, fine biler og flotte hus har blitt symbol p vere vellyket. Dette gjr fallhyden s mye strre.

Og om det er noe skamme seg over? Det er s mangen grsoner. En arbeidsmann f.eks som har sin re i ta vare p sin familie vil nok fle skam ved ikke klare det.....barna - for ikke snakke om barna. De tar jo ofte de voksne sin rolle - skjuler og klart det fles som skam ha en mamma eller pappa som ikke er der p avslutninger, foreldremter og skoleforestillinger. Det skal ikke mer til enn at de alltid glemmer badety...fordi mamma eller pappa ikke husket. Det er s komplekst.

Angende boken jeg anbefalte - den kunne like gjerne vrt min bok. Jeg elsket en alkoholiker - rusmisbruker. 20 - rene mine gikk i oppturer og nedturer, sammen med mannen jeg elsket. En alkoholiker. Mye tror jeg handler om skjule. For det er ikke bare den som ruser seg som fler skam - den som elsker fler skam ogs....Les boken :-)))

Sarja Marja

28.apr.2011 kl.22:08

Jeg synes det er fint at du str frem. Jeg m si jeg er egentlig ganske uvitende nr det gjelder alkoholisme. Jeg har (heldigvis) bare mtte lese om det p skolen og slikt.

Klart, jeg har hatt naboer som drikker og fester litt for masse, men det har ikke pvirket meg mer enn at jeg ikke har alltid ftt sove.

Men, ja. Fint innlegg~!

laila

29.apr.2011 kl.00:03

Bra at du tar opp dette temaet,for her er det nok mange som kjenner igjen ting. Det er skummelt nr man drikker s mye at man faktisk kjenner igjen tegnene p symptomer til alkoholisme..jeg var borti dette selv da jeg var litt yngre,men det utviklet seg heldigvis ikke til noe mer enn "vanlig ungdomsfyll". Men alkohol er jo dessverre en enkel mte "rmme" fra virkeligheten p,og det blir dermed ogs veldig lett for bruke det ofte..skummelt.

Masse klemmer til deg <3

kristine

27.mai.2011 kl.23:50

Hei! Det var et kjempefint innlegg. Jeg er en "voksen" dame p 33 r, som elsker en alkoholiker. Jeg skriver voksen i anfrselstegn, fordi jeg fler at jeg har havnet p et stadie tilnrmet 12 r. Jeg er lamsltt, uthvisket, mine grenser er dratt ut til intet, jeg er skamfull, flau...bruker all min tankevirksomhet og kraft p forske hjelpe "mannen i mitt liv". Jeg vet nyaktig hvilke rd jeg ville gitt mine gode venner om de havnet i mine sko: "du m bare kvitte deg med han!". Men det er ikke s enkelt. Han er alkoholiker, men jeg er jammen meg hekta p han. Rett og slett.... Det er forferdelig vondt og vanskelig. Jeg ser personen bak alkoholen, og vet at han har potensialet til vre verdens beste kjreste, venn, mann, far... Jeg tenker til stadighet, for ikke si, hele tiden: bare han slutter drikke n, s... Men han slutter ikke, det har vedvart i 3 r n, brket og konfliktene relatert til hans inntak, i to r. Jeg kjenner jeg str ved et veiskille n og m ta et standpunkt. Vi har to barn sammen, eldstemann er 1 r. Jeg er svrt bekymret for fremtiden til barna mine, dersom jeg forblir i dette forholdet. Alle rundt meg sier jeg m tenke p barna mine, og selvflgelig gjr jeg ogs det. Men p en annen side, skammer jeg meg, siden jeg ikke gr. Jeg er forelsket, svak for, hektet p denne mannen, liksom han er hektet p alkoholet sitt. Sker desperat gjennom nettet n, for f "fornuften til seire". Jeg tror jeg trenger noen konkrete historier relatere til, for klare la det synke inn, hvor skadelig dette samlivet faktisk er for barna mine? Jeg blir frustrert over meg selv. Jeg m vre stokk dum som skriver dette her.. Tar veldig gjerne imot rd/erfaringer. Hilsen sliten, svak og uthvisket personlighet..

kristine

27.mai.2011 kl.23:59

Det m vre en voksen som intet gjr, sin strste sorg i livet, se barna sine f problemer i voksen alder p grunn av feil en selv har begtt. Det er flott at mange endelig snakker mer pent om alkoholisme. Lykke til videre med bloggen:)

ThisISmeThen

31.mai.2011 kl.11:06

kristine: Da har jeg sendt deg en mail, jeg :-)

struzzo

23.nov.2011 kl.19:07

Sren og, at det ikke gr an ta kopi av deler av innlegget ditt!! Hehe, -nei alts, det var kommentaren til Kristine jeg fattet interesse for, -for det er som hre meg selv for noen r siden... Skulle gjerne hatt med meg den beskrivelsen hun har av egen situasjon inn p ett av mine innlegg...som kommer snart...

Vet du hvordan det gr med henne?

ThisISmeThen

23.nov.2011 kl.22:04

struzzo: Nei, dessverre... *krysser fingre*

Legg gjerne igjen spor etter deg

ThisISmeThen

ThisISmeThen

25, Oslo

Jente p 25 som er til utredning/behandling hos psykolog. "Jeg" bestr av flere deler som diskuterer, analyserer, hjelper og motarbeider hverandre. Bloggen bestr av fortid og ntid, fornuft og flelser, tanker og meninger, kamper og overgivelser og annet som faller meg inn.. I enkelte innlegg ber jeg dere huske p at det er skrevet med mine tanker og flelser, at det alltid er flere sider av en sak, men at dette er mine opplevelser. Dette er meg halvveis naken p min vei mot bli hel. "It's gonna be OK in the end, if it's not OK, it's not the end"

Kategorier

Arkiv

hits